Apostlenes gjerninger 22:1
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
Brothers and fathers, listen now to my defense before you.
Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
I Mænd, Brødre og Fædre! hører nu mit Forsvar til eder!
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
Men, brothers, and fathers, listen to my defense which I now present to you.
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
Ye men brethre and fathers heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren, and fathers, heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren and Fathers, heare my defence nowe towards you.
Men, brethren, & fathers, heare ye mine aunswer whiche I make vnto you.
¶ Men, brethren, and fathers, hear ye my defence [which I make] now unto you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
`Men, brethren, and fathers, hear my defence now unto you;' --
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
Paul’s Defense“Brothers and fathers, listen to my defense that I now make to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, utdannet grundig etter våre forfedres lov ved Gamaliels føtter, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
19burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.
20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
35Så sa han til dem: Israels menn, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.
15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
16Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
16Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
3Dette er mitt forsvar mot dem som stiller meg til ansvar.
1Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
1Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt eget forsvar.' Da rakk Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
2'Konge Agrippa, jeg anser meg lykkelig som får lov til å forsvare meg i dag overfor deg i alle de anklager som jødene har reist mot meg.
3Spesielt fordi du er godt kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
4Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
15For du skal være et vitne for ham overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
13Etter at de hadde talt ferdig, tok Jakob til orde og sa: «Brødre, hør på meg.
8Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,
19'Men da jødene motsatte seg det, ble jeg tvunget til å appellere til keiseren. Ikke for å anklage mitt eget folk.'
6Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
13og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg våre fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og hos profetene.
26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, til dere er ordet om denne frelse sendt.
27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem
33Fra folkemengden dro de Alexander fram, da jødene presset ham fram. Alexander vinket med hånden og ønsket å forsvare seg overfor folket.
35sa han: «Jeg vil høre din sak når også dine anklagere er kommet.» Og han beordret at Paulus skulle holdes i Herodes' pretorium.
39Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."
40Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa,
21De svarte ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen brødre kommet hit og fortalt eller sagt noe ondt om deg.'
22De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!
1Og ypperstepresten spurte: «Er dette sånn det forholder seg?»
19Og de tok ham og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler?»
29Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overgav og fornektet foran Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
18Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Fra ham kan du selv, etter å ha forhørt ham, få vite om alt dette som vi anklager ham for.
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, her har dere den mannen som hele jødefolket har kommet til meg med, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke skulle leve lenger.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.
22Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.