Apostlenes gjerninger 16:36

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:33 : 33 Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt i fred avsted fra brødrene til de som hadde sendt dem.
  • Apg 16:27 : 27 Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
  • Mark 5:34 : 34 Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær frisk fra din plage.»
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertet deres bli urolig, og vær ikke redde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

  • 81%

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»

    38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 76%

    22Mengden reiste seg sammen mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.

    24Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.

    25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

    26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.

    27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

  • 9Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.

  • 33Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt i fred avsted fra brødrene til de som hadde sendt dem.

  • 74%

    16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'

    18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'

  • 23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.

  • 72%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.

  • 71%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.

    30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.

  • 71%

    19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

    20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,

  • 30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:

  • 22Så lot kommandanten den unge mannen gå, og ga ham pålegg om å ikke fortelle noen at han hadde informert ham om dette.

  • 70%

    30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»

    31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.

  • 70%

    22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

    23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

  • 70%

    18Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»

    19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 26Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!

  • 69%

    30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.

    31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'

  • 69%

    10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • 6De svarte dem som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 9Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,

  • 3Neste dag la vi til i Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og tillot ham å besøke vennene sine for å få hjelp.

  • 36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»

  • 68%

    36For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"

    37Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?

  • 10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.

  • 24Bød kommandanten at han skulle føres inn i kasernen og sa at han skulle bli avhørt med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

  • 24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’