Apostlenes gjerninger 16:35

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 4:21 : 21 Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
  • Apg 5:40 : 40 Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»

    38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 80%

    8De forårsaket uro i folkemengden og blant myndighetene som hørte dette.

    9Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.

    10Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i den jødiske synagogen.

  • 77%

    22Mengden reiste seg sammen mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.

    24Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.

    25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

    26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.

    27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

  • 75%

    19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

    20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,

  • 33Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt i fred avsted fra brødrene til de som hadde sendt dem.

  • 19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:

  • 30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 74%

    21Da de hadde hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Når øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele Israels eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

    22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

    23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

  • 21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 34Han førte dem opp til huset sitt, satte et måltid for dem og jublet over å ha kommet til tro på Gud sammen med hele sin husstand.

  • 73%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.

    30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.

  • 6De svarte dem som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 72%

    17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.

    18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.

  • 40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.

  • 18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'

  • 23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

  • 32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.

  • 10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.

  • 71%

    30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»

    31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.

  • 71%

    30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.

    31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'

  • 17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.

  • 10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

  • 6Etter å ha oppholdt seg blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Neste dag satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.

  • 22Så lot kommandanten den unge mannen gå, og ga ham pålegg om å ikke fortelle noen at han hadde informert ham om dette.

  • 70%

    25Så kom en mann og sa til dem: Se, de mennene dere satte i fengslet står i templet og underviser folket.

    26Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.

  • 14Da sendte brødrene Paulus straks av sted for å dra til kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.

  • 6Den natten Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter holdt vakt ved døren.

  • 3De la hånd på dem og satte dem i forvaring frem til neste dag, for det var allerede kveld.