Apostlenes gjerninger 5:40
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.
De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de gikk med på dette. Da de hadde hentet apostlene, slo de dem og befalte at de ikke skulle tale i Jesu navn, før de slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De kalte apostlene inn igjen, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
They called the apostles in and had them flogged. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
Da adløde de ham; og de fremkaldte Apostlerne og lode dem hudstryge, og bøde dem ikke at tale i Jesu Navn, og de lode dem fare.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham, og da de hadde kalt apostlene inn igjen, ga de dem stokkeslag og forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.
And they agreed with him: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og etter å ha pisket apostlene, befalte de dem å ikke tale i Jesu navn og lot dem gå.
Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og de kalte inn apostlene, ga dem juling og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
And to him they agreed and called the Apostles and bet them and comaunded that they shuld not speake in ye name of Iesu and let them goo.
Then they agreed vnto him, and called the Apostles, and bet them, and commaunded them, that they shulde speake nothinge in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed, and called the Apostles: and when they had beaten them, they commaunded that they should not speake in the Name of Iesus, and let them goe.
And to hym agreed the other: And when they had called the Apostles, they beat them, and commaunded that they shoulde not speake in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten [them], they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed, and having called near the apostles, having beaten `them', they commanded `them' not to speak in the name of Jesus, and let them go;
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And he seemed to them to be right: and they sent for the Apostles, and, after having them whipped and giving them orders to give no teaching in the name of Jesus, they let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
and they summoned the apostles and had them beaten. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
42Og hver dag, både i templet og hjemme, sluttet de ikke å undervise og forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærte folk og legmenn, undret de seg, og de gjenkjente dem som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot dem.
15De befalte dem å gå ut fra rådet, og de rådslo med hverandre.
16«Hva skal vi gjøre med disse menneskene?» spurte de. «For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et påfallende tegn ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
17Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem med at de ikke taler mer i dette navnet til noen mennesker.»
18Så kalte de dem inn igjen og befalte dem strengt å ikke tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett for Gud å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
38Så jeg sier til dere nå: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For hvis dette er menneskers verk, vil det falle sammen,
39men hvis det er fra Gud, vil dere ikke være i stand til å stoppe det. Så må dere ikke finnes i kamp mot Gud. Og de ble enige med ham.
22Mengden reiste seg sammen mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.
25Så kom en mann og sa til dem: Se, de mennene dere satte i fengslet står i templet og underviser folket.
26Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem
28og sa: Vi ga dere strenge ordre om ikke å undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne manns blod over oss.
29Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
18og de grep apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
20Gå og still dere i templet og forkynn for folket alle ord om dette liv.
21Da de hadde hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Når øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele Israels eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
5Da det oppsto en voldelig bevegelse blant både hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle og steine dem,
33Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
33Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt i fred avsted fra brødrene til de som hadde sendt dem.
6De svarte dem som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham til rådet.
7De satte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Dere ledere for folket og eldste i Israel,
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem, og ham steinet de, slo i hodet og sendte bort vanæret.
3De la hånd på dem og satte dem i forvaring frem til neste dag, for det var allerede kveld.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
51Da ristet de støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
22De hørte på ham fram til dette ordet, og så ropte de ut med høy røst og sa: Bort med en slik fra jorden, han bør ikke leve!
3Likevel ble de der i lang tid og forkynte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
12Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var alle samlet med én vilje i Salomos søylegang.
31Og da de hadde bedt, rystet stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
65Noen begynte å spytte på ham, dekke ansiktet hans og slå ham med knyttnever mens de sa: «Profetér!» Tjenerne slo ham med håndflatene.
9Men vokt dere selv! For de skal utlevere dere til domstoler; og dere skal bli pisket i synagoger og stå foran landshøvdinger og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
57Da ropte de med høy røst, holdt for ørene sine og stormet mot ham alle som en,
5Neste dag samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.