Apostlenes gjerninger 12:10
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
After they passed the first and second guard posts, they came to the iron gate leading to the city, which opened for them by itself. They went out and walked one street, and immediately the angel left him.
Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
Men de gik igjennem den første og anden Vagt og kom til den Jernport, ad hvilken man gaaer til Staden; denne lodes op af sig selv for dem, og de kom ud og gik een Gade frem; og strax skiltes Engelen fra ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own cord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
When they had passed the first and the second guard posts, they came to the iron gate that leads to the city, which opened to them by itself; and they went out and went down one street, and immediately the angel departed from him.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
When they were past ye fyrst and ye seconde watche they came vnto yt yron gate yt ledeth vnto the cyte which opened to them by his awne accorde. And they went out and passed thorowe one strete and by and by the angell departed fro him.
Neuertheles they wente thorow the first and seconde watch, and came to the yron gate, that ledeth vnto the cite, which opened to the by his awne acorde. And they wente out, and passed thorow one strete, and immediatly the angell departed from him.
Nowe when they were past the first and the second watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by it owne accord, and they went out, and passed through one streete, and by and by the Angel departed from him.
When they were past the first and the seconde watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by the owne accorde: And they went out, and passed through one streate, and foorthwith the Angel departed from hym.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
and having passed through a first ward, and a second, they came unto the iron gate that is leading to the city, which of its own accord did open to them, and having gone forth, they went on through one street, and immediately the messenger departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they had gone past the first and second watchmen they came to the iron door into the town, which came open by itself: and they went out and down one street; and then the angel went away.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
After they had passed the first and second guards, they came to the iron gate leading into the city. It opened for them by itself, and they went outside and walked down one narrow street, when at once the angel left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som også ble kalt Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på portdøren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å lytte.
14Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
15De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Herodes leitet etter ham og, da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og beordret dem henrettet. Så dro han fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.
5Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
6Den natten Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter holdt vakt ved døren.
7Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind om deg beltet og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen om deg og følg meg.
9Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
7Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.
8Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
22De fortalte ham: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett av hele det jødiske folket, har fått et budskap fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si.
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
19Mens Peter fremdeles grublet over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Stå opp, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»
3Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
32Peter gikk omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvokteren og førte Peter inn.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.
27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
10og de kjente ham igjen som mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet for å få almisser. De var fylt av undring og forundring over det som hadde hendt med ham.
4Peter begynte da å forklare for dem, punkt for punkt, og sa:
26Men en Engel fra Herren talte til Filip og sa: «Reis deg og gå sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza, den er øde.»
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,
23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt de øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
28Så var han sammen med dem i Jerusalem, og han beveget seg fritt inn og ut.