Apostlenes gjerninger 12:9
Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
Han gikk ut og fulgte ham, men han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
Han gikk ut og fulgte ham, og visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte ham, uten å være klar over at det som ble gjort av engelen var virkelig; han trodde at han så et syn.
Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig; han trodde det var et syn.
Peter followed him out, but he did not realize that what was happening through the angel was real; he thought he was seeing a vision.
Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
Og han gik ud og fulgte ham, og vidste ikke, at det, som skede ved Engelen, var virkeligt, men meente, at han saae et Syn.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
And he went out and followed him, and did not know that what was done by the angel was real, but thought he was seeing a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
Peter fulgte etter engelen, og han visste ikke om det engelen gjorde var virkelig, for det så ut som han hadde et syn.
And he came oute and folowed him and wist not that it was truthe which was done by the angell but thought he had sene a vision.
And he wente out, and folowed him, and wyst not, that it was trueth that was done by ye angell, but thoughte he had sene a vision.
So Peter came out and followed him, and knewe not that it was true, which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he came out and folowed hym, and wyse not that it was trueth which was done by the Angel, but thought he had seene a vision.
And he went out, and followed him; and wist not that it was true which was done by the angel; but thought he saw a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
and having gone forth, he was following him, and he knew not that it is true that which is done through the messenger, and was thinking he saw a vision,
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out, and followed; and he knew not that it was true which was done by the angel, but thought he saw a vision.
And he went out after him; and he was not certain if what was done by the angel was a fact, for it seemed to him that he was seeing a vision.
And he went out and followed him. He didn't know that what was being done by the angel was real, but thought he saw a vision.
Peter went out and followed him; he did not realize that what was happening through the angel was real, but thought he was seeing a vision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind om deg beltet og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen om deg og følg meg.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen.
8Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
10Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre.»
11Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og i Judas' hus spør etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber,
12og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham for å gi ham synet igjen.»
15De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.
27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.
28Så var han sammen med dem i Jerusalem, og han beveget seg fritt inn og ut.
9De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
11Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
3Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Med det samme falt det noe som lignet mørke og skodde over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
12Da prokonsulen så det som hadde skjedd, trodde han, for han var forundret over Herrens lære.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
19Mens Peter fremdeles grublet over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Stå opp, gå ned og dra med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
36Simon og de som var med ham, lette etter ham.
17Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.
10Og mens de stirret mot himmelen mens han dro opp, se, to menn i hvite klær sto ved dem,
57Mens de gikk på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.
7Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.
8Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
22Og nå, se, jeg går, bundet av Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
16men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var svært redde.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gestikulerte til dem og forble målløs.
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
15Men Herren sa til ham: «Gå, for dette mennesket er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.
15Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
7Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.
13Kom til meg og sto frem og sa: Saul, bror, få synet ditt tilbake! Og i det samme øyeblikket kunne jeg se ham.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.