Apostlenes gjerninger 12:7
Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
Se, en Herrens engel sto der, og et lys strålte i cellen. Han dultet Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp straks!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.
Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel stod ved ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen vekket Peter ved å slå ham på siden og sa: Stå raskt opp! Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel kom over ham, og et lys skinte i fengselet. Og han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: 'Stå opp raskt.' Og lenkene falt av hendene hans.
Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: «Stå raskt opp.» Og lenkene falt av hendene hans.
Se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte opp i fengselet. Engelen slo Peter i siden og vekket ham opp, og sa: «Stå opp raskt!» Da falt lenkene av hans hender.
Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Engelen slo Peter på siden og vekket ham og sa: 'Reis deg raskt!' Og lenkene falt av hans hender.
Suddenly, an angel of the Lord appeared, and a light shone in the cell. Striking Peter on the side to wake him, the angel said, 'Get up quickly.' Immediately, the chains fell off Peter's hands.
Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
Og see, Herrens Engel stod over ham, og et Lys skinnede i Fængslet; men han slog Petrus paa Siden, og vakte ham op og sagde: Staa hastig op! og Lænkerne faldt ham af Hænderne.
And, behold, the angel of the Lord came upon him, and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from his hands.
Og se, Herrens engel sto foran ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the prison. He struck Peter on the side and raised him up, saying, 'Arise quickly!' And his chains fell off his hands.
And, behold, the angel of the Lord came upon him, and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from his hands.
Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender.
Og et stort lys strålte i cellen, og en Herrens engel kom til Peter og vekket ham ved å slå ham i siden, og sa: Skynd deg og stå opp. Da falt lenkene av hendene hans.
And beholde the angell of ye Lorde was there present and a lyght shyned in the lodge. And smote Peter on the syde and steryd him vp sayinge: aryse vp quyckly. And his cheynes fell of fro his hondes.
And beholde, the angell of the LORDE was there presente, and a lighte shyned in the habitacion, and he smote Peter on the syde, and waked him vp, and sayde: Aryse vp quyckly. And the cheynes fell of from his hondes.
And behold the Angel of the Lord came vpon them, and a light shined in the house, and he smote Peter on the side, and raysed him vp, saying, Arise quickely; his chaines fell off from his handes.
And beholde, the Angel of ye Lorde was there present, and a lyght shyned in the habitation: And he smote Peter on the syde, and stirred hym vp, saying: Aryse vp quickly. And his chaynes fell of from his handes.
And, behold, the angel of the Lord came upon [him], and a light shined in the prison: and he smote Peter on the side, and raised him up, saying, Arise up quickly. And his chains fell off from [his] hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Peter on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly!" His chains fell off from his hands.
and lo, a messenger of the Lord stood by, and a light shone in the buildings, and having smitten Peter on the side, he raised him up, saying, `Rise in haste,' and his chains fell from off `his' hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shined in the cell: and he smote Peter on the side, and awoke him, saying, Rise up quickly. And his chains fell off from his hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shined in the cell: and he smote Peter on the side, and awoke him, saying, Rise up quickly. And his chains fell off from his hands.
And a great light was seen shining in the room, and an angel of the Lord came to Peter and, touching him on his side so that he came out of his sleep, said, Get up quickly. And his chains came off his hands.
And behold, an angel of the Lord stood by him, and a light shone in the cell. He struck Peter on the side, and woke him up, saying, "Stand up quickly!" His chains fell off from his hands.
Suddenly an angel of the Lord appeared, and a light shone in the prison cell. He struck Peter on the side and woke him up, saying,“Get up quickly!” And the chains fell off Peter’s wrists.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han arresterte ham og satte ham i fengsel, overgitt til fire vaktgrupper med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
5Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
6Den natten Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter holdt vakt ved døren.
8Engelen sa til ham: Bind om deg beltet og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen om deg og følg meg.
9Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
18og de grep apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
14Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
15De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Herodes leitet etter ham og, da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og beordret dem henrettet. Så dro han fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.
25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.
27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: Send bud til Joppe og kall på Simon, med tilnavnet Peter,
6Da sa Peter: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn, reis deg opp og gå!»
7Så tok han mannen i høyre hånd og reiste ham opp; straks fikk føttene og anklene hans styrke.
34Peter sa til ham: «Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg og ordne sengen selv!» Straks reiste han seg.
32Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men når de våknet, så de hans herlighet og de to menn som stod med ham.
40Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
54De grep ham og førte ham bort til øversteprestens hus, og Peter fulgte etter på avstand.
55De hadde tent opp en ild midt i gårdsplassen og satt sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.
7Og jeg hørte en røst som sa til meg: Reis deg, Peter, slakt og spis.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
13Og en røst sa til ham: Stå opp, Peter, slakt og spis!
2Og se, det hadde blitt et kraftig jordskjelv, for Herrens engel kom ned fra himmelen, rullet bort steinen fra åpningen og satte seg på den.
3Omkring den niende time på dagen, så han tydelig et syn: en Guds engel kom inn til ham og sa: Kornelius!
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
8Etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
32Peter gikk omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lydda.
15Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
66Peter var nede i gården da en av yppersteprestens tjenestepiker kom.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
19Mens Peter fremdeles grublet over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
9Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. Og de ble meget redde.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.
9Da sa Peter til henne: Hvorfor ble dere enige om å utfordre Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet din mann står ved døren, og de skal bære deg ut også.