Apostlenes gjerninger 16:29
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
The jailer asked for lights, rushed in, and trembling with fear, he fell down before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Men han begjærede et Lys, og sprang ind og kastede sig skjælvende ned for Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, ran in, and fell down trembling before Paul and Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
He called for a lighte, and sprange in, and trembled, and fell at the fete of Paul and Sylas,
Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a lyght, and sprang in, and came tremblyng, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
And, having asked for a light, he sprang in, and trembling he fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he sent for lights and came rushing in and, shaking with fear, went down on his face before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling at the feet of Paul and Silas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
32Så forkynte de Guds ord for ham og for alle i hans hus.
33I den stund av natten tok han dem og vasket sårene deres. Straks ble han og hele hans hus døpt.
34Han førte dem opp til huset sitt, satte et måltid for dem og jublet over å ha kommet til tro på Gud sammen med hele sin husstand.
35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.
24Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.
25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.
27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de til Lydia, og etter å ha sett brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
15Da hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: «Hvis dere mener at jeg er tro mot Herren, kom da inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.
16Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente med en spådomsånd, som skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.
17Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
18Hun fortsatte med dette i mange dager. Til slutt ble Paulus lei, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å forlate henne.» Og den forlot henne i samme stund.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
9Han hørte på mens Paulus talte, og da Paulus så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.
11Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
9Om natten fikk Paulus et syn; en mann fra Makedonia sto foran ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem, og slo dem, slik at de flyktet ut av huset nakne og såret.
17Dette ble kjent blant både jøder og grekere som bodde i Efesos, og frykten kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble opphøyet.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok om ham og sa: 'Vær ikke bekymret, for hans sjel er i ham.'
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
8Han sprang opp, sto oppreist og begynte å gå, og han fulgte dem inn i tempelet, gående, hoppende og prisende Gud.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
18Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han kunne se igjen. Han reiste seg og ble døpt.
28Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.
8Det var mange lamper i det øvre rommet hvor de var samlet.
11Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
13så jeg, konge, midt på dagen underveis, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, omkring meg og dem som reiste med meg.
7Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
9De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
18Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
9Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
11Stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.