Apostlenes gjerninger 16:28

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 5:44 : 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere,
  • Luk 6:27-28 : 27 Men til dere som hører sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, 28 Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.
  • Luk 10:32-37 : 32 På samme måte kom en levitt til stedet, og når han så ham, gikk også han forbi på den andre siden. 33 Men en samaritan som var på reise, kom der han var, og da han så ham, fikk han medynk. 34 Han gikk til ham, forbandt hans sår, helte olje og vin på dem, løftet ham på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og tok hånd om ham. 35 Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta vare på ham, og det du mer måtte bruke, skal jeg betale når jeg kommer igjen.' 36 Hvem av disse tre synes du var en neste for mannen som falt blant røvere? 37 Han svarte: 'Den som viste barmhjertighet mot ham.' Da sa Jesus til ham: 'Gå du, og gjør likeså.'
  • Luk 22:51 : 51 Men Jesus svarte: La det være med det. Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.
  • Luk 23:34 : 34 Da sa Jesus: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær innbyrdes ved å kaste lodd.
  • 1 Tess 5:15 : 15 Se til at ingen gjengjelder ondt med ondt, men strev alltid etter å gjøre det gode, både til hverandre og til alle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.

    24Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.

    25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.

    26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.

    27Fengselsvakten våknet opp, og da han så at fengselsdørene var åpne, tok han frem sverdet og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

  • 78%

    29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

    32Så forkynte de Guds ord for ham og for alle i hans hus.

  • 72%

    35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

    36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»

    38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

  • 72%

    21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.

    23I natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører, og som jeg tjener,

    24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.

  • 10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok om ham og sa: 'Vær ikke bekymret, for hans sjel er i ham.'

  • 70%

    12Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.

    13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."

  • 17Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»

  • 70%

    15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

    16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

  • 31Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

  • 69%

    29Paulus svarte: 'Hadde jeg bare bedt til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag måtte bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.'

    30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.

  • 23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.

  • 69%

    42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

  • 69%

    9Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»

    10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • 69%

    30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

  • 37Det ble mye gråt fra alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,

  • 10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

  • 9Herren talte til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal og ikke hold deg taus,

  • 24Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, her har dere den mannen som hele jødefolket har kommet til meg med, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke skulle leve lenger.

  • 40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.

  • 18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'

  • 9Om natten fikk Paulus et syn; en mann fra Makedonia sto foran ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»

  • 11Vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.

  • 36For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"

  • 26Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!

  • 25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

  • 21De svarte ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen brødre kommet hit og fortalt eller sagt noe ondt om deg.'

  • 18Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»