Apostlenes gjerninger 21:12
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that ple, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And hearing these things, we and those who were living in that place made request to him not to go to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
14Når han ikke lot seg overtale, roet vi oss og sa: "Herrens vilje skje."
15Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
10Mens vi var der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus fra Judea.
11Da han kom til oss, tok han Paulus' belte, bandt sine egne hender og føtter, og sa: "Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham til hedningene."
4Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De snakket til Paulus ved Ånden og sa at han ikke burde dra opp til Jerusalem.
5Da de syv dagene var over, dro vi videre, ledsaget av alle, med kvinner og barn, ut av byen. På stranden falt vi på kne og ba.
6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.
7Etter reisen fra Tyros kom vi til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem for én dag.
22Og nå, se, jeg går, bundet av Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
30Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
31Også noen av asiarkenes ledere, som var vennene hans, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
21De svarte ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen brødre kommet hit og fortalt eller sagt noe ondt om deg.'
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
18Neste dag gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
21Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å dra gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem, og han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
29De hadde nemlig tidligere sett Trofimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
18Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.
20De bad ham om å bli hos dem en lengre tid, men han gikk ikke med på det.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i syv dager. Så nådde vi til slutt frem til Roma.
21og forkynner skikker som vi romere ikke har lov til å godta eller praktisere.»
2Overprestene og de fremste blant jødene kom til ham med klager mot Paulus og ba innstendig.
13Vi hadde allerede gått ombord i skipet og seilt til Assos, hvor vi skulle hente Paulus; det var slik han hadde bestemt, da han selv ville gå dit til fots.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
12Og Ånden sa til meg at jeg skulle dra med dem uten å tvile. Disse seks brødrene her fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og de vant over folket; de steinet Paulus og trakk ham ut av byen, i den tro at han var død.
31Jesus tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
37Det ble mye gråt fra alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
22Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på at de ikke skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klar, bare venter på ditt samtykke.»
24Vi har hørt at noen fra oss har skapt uro blant dere med sine ord og forstyrret sjelene deres, uten at vi har gitt dem noe oppdrag.
25Derfor kom vi enig sammen og bestemte oss for å sende menn til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.
2Da han reiste gjennom de områdene og gav dem mange oppmuntrende ord, kom han til Hellas.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
36For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"
12Da det ble dag, allierte noen av jødene seg og sverget en ed, at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
4De ba oss med stor innstendighet om å få del i gaven og tjenesten som er rettet mot de hellige.
19Derfor er min dom at vi ikke skal legge byrder på dem blant hedningene som vender seg til Gud.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
2Det oppsto derfor ikke liten strid og diskusjon med Paulus og Barnabas mot dem, så de bestemte at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
3Paulus ønsket at han skulle bli med ham. Derfor omskar han ham på grunn av jødene som bodde i de områdene, for alle visste at hans far var greker.
17Mens Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem: