Apostlenes gjerninger 19:30
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.
Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
Men der Paulus vilde gaae frem til Folket, tilstedede Disciplene ham det ikke.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
And when Paul wanted to go in to the people, the disciples would not allow him.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
When Paul wolde have entred in vnto the people ye disciples suffered him not.
Whan Paul wolde haue gone in amonge the people, the disciples suffred him not.
And when Paul would haue entred in vnto the people, the disciples suffred him not.
When Paule woulde haue entred in vnto ye people, the disciples suffred hym not.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
And on Paul's purposing to enter in unto the populace, the disciples were not suffering him,
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was about to go in to the people, the disciples did not let him.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
But when Paul wanted to enter the public assembly, the disciples would not let him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
29Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet samlet inn i teatret, og rev med seg Gaius og Aristark, makedonierne, Paulus' reisefeller.
31Også noen av asiarkenes ledere, som var vennene hans, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
32Noen ropte én ting, og noen en annen, for forsamlingen var i opprør, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra folkemengden dro de Alexander fram, da jødene presset ham fram. Alexander vinket med hånden og ønsket å forsvare seg overfor folket.
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og de vant over folket; de steinet Paulus og trakk ham ut av byen, i den tro at han var død.
20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk tilbake inn i byen. Neste dag dro han videre sammen med Barnabas til Derbe.
12Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere, gråtende og knuser mitt hjerte? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
14Når han ikke lot seg overtale, roet vi oss og sa: "Herrens vilje skje."
27Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.
28De ropte: "Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt imot folket, loven og dette stedet. Og nå har han også brakt grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet."
29De hadde nemlig tidligere sett Trofimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
4Vi fant noen disipler der og ble hos dem i syv dager. De snakket til Paulus ved Ånden og sa at han ikke burde dra opp til Jerusalem.
19De kom til Efesos, og der skiltes de fra ham. Han gikk inn i synagogen og talte til jødene.
20De bad ham om å bli hos dem en lengre tid, men han gikk ikke med på det.
7Da de kom like ved Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
1Da larmen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, og etter å ha tatt farvel med dem, dro han videre til Makedonia.
2Da han reiste gjennom de områdene og gav dem mange oppmuntrende ord, kom han til Hellas.
27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen.
13De sa: "Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven."
33Slik gikk Paulus ut fra deres midte.
1Det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus reiste gjennom de øvre områdene og kom til Efesos. Der fant han noen disipler.
9Men da noen ble forherdet og nektet å tro, og talte ondt om Veien foran folket, trakk han seg tilbake fra dem og tok disiplene med seg og holdt daglig samtaler i Tyrannus' skole.
38Men Paulus mente at det ikke var klokt å ta med ham, da han hadde trukket seg fra dem i Pamfylia og ikke hadde blitt med dem i arbeidet.
26Da han kom til Jerusalem, forsøkte Saulus å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
36For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,
16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
31Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten hindring.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
50Men jødene hisset opp de rettskafne kvinner av øverste stand og byens ledende menn, og de forårsaket forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit og vakte oppstandelse blant folkemengden.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
4Befolkningen i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
5Da det oppsto en voldelig bevegelse blant både hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle og steine dem,
23På den tid oppsto det ikke lite oppstyr om Veien.
4Han ble ledsaget til Asia av Sopater fra Berøa; Aristarhos og Sekundus fra Tessalonika; Gaius fra Derbe, og Timoteus; fra Asia også Tykikos og Trofimos.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
9Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
16Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesos for ikke å bruke tid i Asia, for han hastet om han kunne nå Jerusalem til pinsedagen.