Apostlenes gjerninger 19:31
Også noen av asiarkenes ledere, som var vennene hans, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Også noen av asiarkenes ledere, som var vennene hans, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
Selv noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teateret.
Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å vise seg i teatret.
Og noen av de asiatiske herskerne, som var vennene hans, sendte til ham og ba ham om ikke å utsette seg selv for teatret.
Noen av de asiatiske lederne som var venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å sette seg i teateret.
Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om å ikke vise seg på teateret.
Og noen av de asiatiske høvdingene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de ledende i Asia, som var hans venner, sendte ham en beskjed om at han ikke skulle utsette seg i teateret.
Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
Også noen av myndighetspersonene i Asia, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham innstendig om ikke å begi seg inn i teatret.
Noen av de ledende mennene i provinsen, som også var hans venner, sendte beskjed til ham og ba ham inntrengende om ikke å våge seg inn i teatret.
Even some of the officials of Asia, who were his friends, sent word to him, urging him not to venture into the theater.
Også noen av Asiens ledere, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å gi seg inn i teatret.
Men nogle af de Øverste i Asien, som vare hans Venner, sendte til ham, for at formane ham, at han ikke skulde begive sig hen paa Skuepladsen.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring him that he would not adventure himself into the theatre.
Noen av lederne i Asia, som var vennene hans, sendte bud og ba ham innstendig om ikke å risikere å gå inn i teatret.
And certain chiefs of Asia, who were his friends, sent to him, urging him not to adventure himself into the theater.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring him that he would not adventure himself into the theatre.
Også noen av Asias ledende menn, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av de asiatiske lederne, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Noen av asiarkene, som var hans venner, sendte til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
Også noen av Asia-høvdingene, som var hans venner, sendte beskjed til ham og bønnfalt ham om ikke å dra inn i teatret.
Certayne also of ye chefe of Asia which were his frendes sent vnto him desyrynge him that he wolde not preace into the comen hall.
Certayne also of ye chefe of Asia which were Pauls good frendes, sent vnto him, and desyred him, that he shulde not preasse in to the open place.
Certaine also of the chiefe of Asia which were his friendes, sent vnto him, desiring him that hee woulde not present him selfe in the Common place.
But certaine of ye chiefe of Asia, which were his friendes, sent vnto hym, desiryng hym that he would not preasse into the common hall.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring [him] that he would not adventure himself into the theatre.
Certain also of the Asiarchs, being his friends, sent to him and begged him not to venture into the theater.
and certain also of the chief men of Asia, being his friends, having sent unto him, were entreating him not to venture himself into the theatre.
And certain also of the Asiarchs, being his friends, sent unto him and besought him not to adventure himself into the theatre.
And certain also of the Asiarchs, being his friends, sent unto him and besought him not to adventure himself into the theatre.
And some of the rulers of Asia, being his friends, sent to him, requesting him seriously not to put himself in danger by going into the theatre.
Certain also of the Asiarchs, being his friends, sent to him and begged him not to venture into the theater.
Even some of the provincial authorities who were his friends sent a message to him, urging him not to venture into the theater.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet samlet inn i teatret, og rev med seg Gaius og Aristark, makedonierne, Paulus' reisefeller.
30Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
32Noen ropte én ting, og noen en annen, for forsamlingen var i opprør, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra folkemengden dro de Alexander fram, da jødene presset ham fram. Alexander vinket med hånden og ønsket å forsvare seg overfor folket.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
4Han ble ledsaget til Asia av Sopater fra Berøa; Aristarhos og Sekundus fra Tessalonika; Gaius fra Derbe, og Timoteus; fra Asia også Tykikos og Trofimos.
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
2Overprestene og de fremste blant jødene kom til ham med klager mot Paulus og ba innstendig.
3De ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli brakt til Jerusalem, mens de la en felle for å drepe ham på veien.
12Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
29De hadde nemlig tidligere sett Trofimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
17Paulus kalte da til seg en av hundremannsførerne og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på at de ikke skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klar, bare venter på ditt samtykke.»
22Han sendte videre til Makedonia to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, men han selv oppholdt seg en tid i Asia.
15Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»
27Da de syv dagene nesten var fullført, så jødene fra Asia ham i tempelet, og de hisset opp folkemengden og grep ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
18mens de fant meg renset i tempelet, uten oppstyr eller folkemengde. Noen jøder fra Asia,
19burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kystene i Asia. Vi satte av gårde, og Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Neste dag la vi til i Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og tillot ham å besøke vennene sine for å få hjelp.
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.
40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.
27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene.
23Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt og gikk inn i auditoriet sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen. På Festus' ordre ble Paulus ført inn.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen.
34I folkemengden ropte noen én ting og noen noe annet. Fordi han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av oppstyret, befalte han at Paulus skulle føres til garnisonen.
7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
24De skulle også sørge for hester for å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;
18Da de kom til ham, sa han til dem: 'Dere vet fra den første dag jeg kom til Asia, hvordan jeg har vært blant dere hele tiden,
20Jeg ble usikker over denne saken og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.