Apostlenes gjerninger 16:38

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:29 : 29 De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.
  • Matt 14:5 : 5 Og Herodes ønsket å drepe ham, men fryktet folket, fordi de anså ham som en profet.
  • Matt 21:46 : 46 De ville gripe ham, men fryktet folkemengden, fordi de holdt ham for å være en profet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

    36Fengselsvakten rapporterte dette til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om å frigjøre dere. Dere kan nå dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»

  • 39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 79%

    19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

    20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,

    21og forkynner skikker som vi romere ikke har lov til å godta eller praktisere.»

    22Mengden reiste seg sammen mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.

    24Da han hadde mottatt en slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres i stokken.

  • 77%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.

    30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.

  • 76%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.

    34I folkemengden ropte noen én ting og noen noe annet. Fordi han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av oppstyret, befalte han at Paulus skulle føres til garnisonen.

  • 75%

    23Da de skrek og kastet klærne sine og slengte støv opp i luften,

    24Bød kommandanten at han skulle føres inn i kasernen og sa at han skulle bli avhørt med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.

    25Men da de hadde strakt ham ut for å piske ham, sa Paulus til den centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?

    26Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!

    27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.

  • 10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

  • 75%

    26Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.

    27Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og øverstepresten begynte å avhøre dem

  • 75%

    8De forårsaket uro i folkemengden og blant myndighetene som hørte dette.

    9Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.

  • 72%

    29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.

  • 22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,

  • 71%

    16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'

    18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'

  • 7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,

  • 6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt.

  • 6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til myndighetene, og ropte: «De som har vendt opp ned på hele verden, har også kommet hit,

  • 16Og han jaget dem bort fra domstolen.

  • 21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.

  • 14Og dersom dette skulle komme for øre til landshøvdingen, skal vi overbevise ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.

  • 15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.

  • 19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»

  • 69%

    27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle til å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatstyrken, reddet jeg ham etter å ha fått vite at han var romer.

    28Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.

  • 30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.

  • 12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen.

  • 28Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»

  • 18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 11Mens de var på vei, se, noen av vaktene gikk inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.