Apostlenes gjerninger 16:17
Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte og sa: Disse menn er Guds høyeste tjenere, som viser oss veien til frelse.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere veien til frelse.'
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Hun fulgte Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner veien til frelse for oss.
Hun fulgte etter Paul og oss og ropte: 'Disse menn er den Høyestes tjenere som viser oss frelsens vei!'
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og sa: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud og viser dere frelsens vei!»
Hun fulgte Paulus og oss og ropte: 'Disse menneskene er tjenere for den høyeste Gud, som forkynner for oss veien til frelse.'
She followed Paul and us, shouting, 'These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation!'
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'
Denne fulgte efter Paulus og os, raabte og sagde: Disse Mennesker ere den høieste Guds Tjenere, som forkynde eder Saliggjørelsens Vei.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner oss frelsens vei.»
This girl followed Paul and us, and cried out, saying, These men are the servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner frelsens vei for oss!"
Hun fulgte etter Paulus og oss, mens hun skrek: "Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere en vei til frelse."
Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
The same folowed Paul and vs and cryed sayinge: these men are the servauntes of the most hye God which shewe vnto vs the waye of salvacion.
ye same folowed Paul and vs, and cryed, and sayde: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vs ye waye of saluacion.
She followed Paul and vs, and cryed, saying, These men are the seruants of the most high God, which shewe vnto you the way of saluation.
The same folowed Paul and vs, and cryed, saying: These men are the seruauntes of the most hye God, which shewe vnto vs the way of saluation.
The same followed Paul and us, and cried, saying, These men are the servants of the most high God, which shew unto us the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us the way of salvation!"
she having followed Paul and us, was crying, saying, `These men are servants of the Most High God, who declare to us a way of salvation;'
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
The same following after Paul and us cried out, saying, These men are servants of the Most High God, who proclaim unto you the way of salvation.
She came after Paul and us, crying out and saying, These men are the servants of the Most High God, who are giving you news of the way of salvation.
Following Paul and us, she cried out, "These men are servants of the Most High God, who proclaim to us a way of salvation!"
She followed behind Paul and us and kept crying out,“These men are servants of the Most High God, who are proclaiming to you the way of salvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til en elv, hvor vi visste at det var et bønnested, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der.
14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Thyatira, som tilba Gud, lyttet. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det som ble sagt av Paulus.
15Da hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun oss: «Hvis dere mener at jeg er tro mot Herren, kom da inn i huset mitt og bli der.» Og hun overtalte oss.
16Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente med en spådomsånd, som skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.
11Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
12De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
18Hun fortsatte med dette i mange dager. Til slutt ble Paulus lei, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å forlate henne.» Og den forlot henne i samme stund.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,
9Om natten fikk Paulus et syn; en mann fra Makedonia sto foran ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.
25Han samlet dem og de som arbeidet med lignende ting, og sa: «Menn, dere vet at vår velstand er avhengig av denne virksomheten.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt store folkemengder ved å si at gudene laget av hender, ikke er ekte guder.
18Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte med ham. Noen sa: «Hva vil denne pratmakeren si?» Andre sa: «Han synes å være en forkynner av fremmede guder.» For han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19Og de tok ham og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler?»
38Betjentene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
26Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, til dere er ordet om denne frelse sendt.
11Vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
14han skal tale ord til deg, som skal føre til din frelse og hele ditt hus.
9For de forteller selv om hvilken mottakelse vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.
28Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
23I natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører, og som jeg tjener,
24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’
15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
16Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»
28'Derfor skal dere vite at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.'
15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.
22Paulus sto da frem i midten av Areopagos og sa: «Men fra Athen, jeg ser av alle ting at dere er meget religiøse.
23For mens jeg gikk rundt og så på deres gjenstander tilbedt i hengivelse, kom jeg over et alter med denne innskripsjonen: 'Til den ukjente Gud'. Det dere derfor tilber uten å kjenne ham, det forkynner jeg nå for dere.
17Dette ble kjent blant både jøder og grekere som bodde i Efesos, og frykten kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble opphøyet.
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
47For slik har Herren befalt oss: 'Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal bringe frelse til jordens ende.'
13De sa: "Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven."
34Men noen menn sluttet seg til ham og trodde, blant dem Dionysius, areopagitten, og en kvinne ved navn Damaris, samt andre med dem.
3og forklarte og utla hvordan Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Denne Jesus, som jeg forkynner for dere, er Kristus.»
9Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»
22Folket ropte: En guds stemme, og ikke et menneskes stemme.
37Dere har ført disse mennene hit, men de er verken tempelrøvere eller spotter gudinnen deres.
36For folkemengden fulgte, skrikende: "Bort med ham!"