Apostlenes gjerninger 27:31

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:21-24 : 21 Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap. 22 Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt. 23 I natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører, og som jeg tjener, 24 og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’
  • 2 Tess 2:13-14 : 13 Men vi er skyldige å takke Gud alltid for dere, brødre som er elsket av Herren, fordi Gud fra begynnelsen har utvalgt dere til frelse i Åndens helliggjørelse og tro på sannheten, 14 som han kalte dere til ved vårt evangelium, for å oppnå vår Herre Jesu Kristi herlighet.
  • Apg 27:42-43 : 42 Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte. 43 Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;
  • Luk 1:34-35 : 34 Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til, siden jeg ikke har vært sammen med en mann? 35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg, derfor skal det hellige barnet som blir født kalles Guds Sønn.
  • Luk 4:9-9 : 9 Djevelen førte ham så til Jerusalem, satte ham på templets tinde og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, for å bevare deg, 11 og de skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot mot noen stein.» 12 Jesus svarte: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
  • Joh 6:37 : 37 Alt det som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri vise bort.
  • Apg 27:11 : 11 Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    82%

    37Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

    42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

    44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    80%

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

    30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.

  • Apg 27:32
    79%

    32Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:6-27
    22 vers
    78%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

    9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

    15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

    16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.

    21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.

    23I natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører, og som jeg tjener,

    24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

  • Apg 27:1
    72%

    1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.

  • Apg 28:16
    70%

    16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

  • Apg 16:30-31
    2 vers
    70%

    30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

  • Apg 16:28
    70%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

  • Apg 23:10-11
    2 vers
    69%

    10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

    11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    69%

    24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.

    25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

  • Apg 15:11
    69%

    11Vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    68%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

    38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

  • Apg 11:14
    68%

    14han skal tale ord til deg, som skal føre til din frelse og hele ditt hus.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.