Apostlenes gjerninger 27:32

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 16:8 : 8 Herren priste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i sin omgang med sine samtidige enn lysets barn.
  • Fil 3:7-9 : 7 Men det som var en fortjeneste for meg, har jeg for Kristi skyld regnet som tap. 8 Og jeg regner faktisk alt som tap på grunn av den overveldende verdien av kunnskapen om Kristus Jesus min Herre. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg anser det som søppel for at jeg skal vinne Kristus, 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som kommer ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud, basert på troen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:24-31
    8 vers
    85%

    24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

    28De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

    30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.

    31Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    80%

    37Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

    42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

    44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    78%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

    9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

    15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

    16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.

    21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.

  • Apg 27:33
    72%

    33I det daggry nærmet seg, oppfordret Paulus alle til å spise og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har levd i spenning, uten å ha tatt noe til dere.»

  • Apg 21:32
    71%

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • Apg 27:1
    70%

    1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.

  • Apg 23:10
    70%

    10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.

  • Apg 16:35
    69%

    35Da det ble dag, sendte magistratene betjentene med denne beskjed: «Løslat disse menn.»

  • Apg 27:4
    68%

    4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.

  • Apg 28:16
    68%

    16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

  • Matt 14:32
    68%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    68%

    1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.

    3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.

  • Apg 28:1
    67%

    1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.

  • 2 Kor 11:33
    67%

    33Men gjennom et vindu i en kurv ble jeg firet ned langs muren og unnslapp hans hender.

  • Luk 5:7
    67%

    7De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • Apg 22:29
    67%

    29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.