Lukas 5:7
De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
Og de ga tegn til de andre i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så mye at de nesten sank.
Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.
De vinket til lagkameratene i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.
So they signaled to their partners in the other boat to come and help them. They came and filled both boats so full that they began to sink.
De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
Og de vinkede ad deres Staldbrødre, som vare i det andet Skib, at de skulde komme og hjælpe dem; og de kom og fyldte begge Skibene, saa at de vare nær ved at synke.
And they beckoned unto their partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
De vinket til sine samarbeidspartnere i den andre båten for å få hjelp. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
And they beckoned to their partners in the other boat to come and help them. And they came and filled both boats, so that they began to sink.
And they beckoned unto their partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De vinket til partnerne i den andre båten, for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.
De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.
but they made signes to their felowes which were in the other ship that they shuld come and helpe the And they came: and filled bothe the shippes that they soncke agayne.
And they made sygnes to their felowes which were in ye other shippe, yt they shulde come, & helpe the. And they came, & fylled both the shippes full, so yt they soncke.
And they beckened to their parteners, which were in the other ship, that they shoulde come and helpe them, who came then, and filled both the ships, that they did sinke.
And they beckened vnto their felowes, which were in the other shippe, that they shoulde come, and helpe them. And they came, and fylled both the shippes, that they suncke agayne.
And they beckoned unto [their] partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
They beckoned to their partners in the other boat, that they should come and help them. They came, and filled both boats, so that they began to sink.
and they beckoned to the partners, who `are' in the other boat, having come, to help them; and they came, and filled both the boats, so that they were sinking.
and they beckoned unto their partners in the other boat, that they should come and help them. And they came, and filled both the boats, so that they began to sink.
and they beckoned unto their partners in the other boat, that they should come and help them. And they came, and filled both the boats, so that they began to sink.
And they made signs to their friends in the other boat to come to their help. And they came, and the two boats were so full that they were going down.
They beckoned to their partners in the other boat, that they should come and help them. They came, and filled both boats, so that they began to sink.
So they motioned to their partners in the other boat to come and help them. And they came and filled both boats, so that they were about to sink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han så to båter som lå ved sjøen. Fiskerne hadde gått ut av dem og vasket garnene sine.
3Han gikk om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast garnene deres til fangst.»
5Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste garnet.»
6Da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnet begynte å revne.
6Da sa han til dem: 'Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere finne fisk.' Så kastet de det, og nå klarte de ikke å dra det opp for alle fiskene.
7Den disippel som Jesus elsket, sa til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
8De andre disiplene kom etter i båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de dro garnet med fisk etter seg.
9Da de kom i land, så de en kullild der med fisk over, og brød.
10Jesus sa til dem: 'Bring noen av de fiskene dere nå har fanget.'
11Simon Peter gikk opp og trakk garnet på land. Det var fullt av store fisker, hundre og femtitre i alt. Selv med så mange revnet ikke garnet.
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
9For forundringen grep ham og alle som var med ham over den fangsten av fisk de hadde fått.
10Det gjaldt også Jakob og Johannes, Zebedeus' sønner, som var samarbeiderne til Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd. Fra nå av skal du fange mennesker.»
11Så trakk de båtene opp på land, forlot alt og fulgte ham.
3Simon Peter sa til dem: 'Jeg går for å fiske.' De svarte: 'Vi blir med deg.' Så gikk de ut og steg ombord i båten, men den natten fikk de ingenting.
35Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»
36Og de forlot folkemengden og tok ham med i båten, slik han var; også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.
23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
16Mens han vandret langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, Simons bror, kaste garn i sjøen, for de var fiskere.
17Jesus sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
18Straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, som var i båten og ordnet garnene.
20Straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiekarene og fulgte ham.
18Mens Jesus vandret langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon som ble kalt Peter, og Andreas, hans bror, som kastet garn i sjøen, for de var fiskere.
29Han sa: "Kom." Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"
21Da ville de ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, dit de skulle.
22Dagen etter så folkemengden, som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke hadde vært annen båt der enn den, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene sine, men at disiplene hadde dratt av sted alene.
47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, mens han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro fordi vinden var imot dem. Rundt fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
19Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.
17De gikk ombord i en båt og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
53Da de hadde krysset over, kom de til Genesaret-landet og la til kai.
48Når det var fullt, dro de det opp på stranden, satte seg og samlet den gode fisken i kurver, men kastet den dårlige bort.
7De hadde også noen få små fisker, og etter at han hadde velsignet dem, sa han at de også skulle deles ut.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta den fisken som kommer opp først. Når du åpner dens munn, skal du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og deg.
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,
43Og de samlet opp tolv kurver full av brød og fisk.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
20De forlot straks garnene sine og fulgte ham.
24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
34Da de hadde krysset over, kom de til Gennesarets land.