Matteus 8:25

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:38-39 : 38 Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 39 Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    23Så steg han om bord i båten, og disiplene fulgte ham.

    24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.

  • 88%

    22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.

    24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?

  • 86%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

    38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.

    40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»

  • 81%

    26Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • 81%

    24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."

    28Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom." Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • 75%

    47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, mens han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro fordi vinden var imot dem. Rundt fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.

    50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,

  • 35Den dagen, da kvelden var kommet, sa han til dem, «La oss dra over til den andre siden.»

  • 73%

    45Da han reiste seg fra bønnestunden og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utslitt av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!

  • 73%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17De gikk ombord i en båt og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.

    19Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"

  • 7De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • 45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: "Sov og hvil dere nå! Se, timen er kommet da Menneskesønnen overgis i synderes hender.

  • 12Da sa disiplene hans: "Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk."

  • 37Så kom han tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time?»

  • 18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

  • 29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

  • 40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: "Så dere kunne ikke våke en time med meg?

  • 7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.