Apostlenes gjerninger 27:18
Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
The next day, as we were being violently tossed by the storm, they began to throw the cargo overboard.
Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
Og der vi udstode Meget af Stormen, begyndte de næste Dag at kaste overbord.
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
And being exceedingly tossed by a tempest, the next day they lightened the ship;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
The nexte daye when we were tossed wt an exceadynge tempest they lyghtened ye ship
And whan we had bydden a greate tepest, on the nexte daye they made an outcastinge.
The next day when we were tossed with an exceeding tempest, they lightened the ship.
The next day, when we were tossed with an exceading tempest, they lighted the shippe,
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next [day] they lightened the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
And we, being exceedingly tempest-tossed, the succeeding `day' they were making a clearing,
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the `the freight' overboard;
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And, still fighting the storm with all our strength, the day after they made a start at getting the goods out of the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
The next day, because we were violently battered by the storm, they began throwing the cargo overboard,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.
20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.
21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.
22Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.
13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.
14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.
15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.
16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
37Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.
38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.
40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.
41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.
43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;
44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.
26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.
27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.
28De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.
30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.
31Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.
8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.
9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.
23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.
1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.
18Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.
1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.