Apostlenes gjerninger 27:13
Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.
Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.
Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.
Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.
Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.
Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.
Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.
Da en svak sørvind blåste, trodde de at de kunne oppnå hensikten sin, så de satte seil og reiste langs Kreta.
Da den sørlige vinden blåste mykt, antok de at de hadde oppnådd sitt mål, slapp de anker og seilte nær Kreta.
Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.
When a gentle south wind began to blow, they thought they had obtained what they wanted, so they weighed anchor and sailed along the shore of Crete.
Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.
Men der Søndenvind blæste op, og de meente, at de havde naaet deres Hensigt, lettede de Anker og holdt nær under Creta.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, loosing thence, they sailed close by Crete.
Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta.
And when the south wind blew softly, they assumed they had obtained their purpose, setting sail, they sailed close by Crete.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, loosing thence, they sailed close by Crete.
Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
Da en svak sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, og de løftet ankeret og seilte langs Kreta.
Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.
Da sønnavinden begynte å blåse mildt, trodde de at de kunne gjennomføre planen sin, og de satte skipet i bevegelse langs Kreta, nær land.
When the south wynde blewe they supposynge to obtayne their purpose lowsed vnto Asson and sayled paste all Candy.
Whan the South wynde blewe, they supposinge to haue had their purpose, lowsed vnto Asson, and sayled past all Candy.
And when the Southerne winde blew softly, they supposing to atteine their purpose, loosed neerer, and sailed by Candie.
And when the south wynde blewe softly, they supposyng to obtayne their purpose, loosed vnto Asson, and sayled past Candie.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained [their] purpose, loosing [thence], they sailed close by Crete.
When the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close to shore.
and a south wind blowing softly, having thought they had obtained `their' purpose, having lifted anchor, they sailed close by Crete,
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close in shore.
And when the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close in shore.
And when the south wind came softly, being of the opinion that their purpose might be effected, they let the ship go and went sailing down the side of Crete, very near to the land.
When the south wind blew softly, supposing that they had obtained their purpose, they weighed anchor and sailed along Crete, close to shore.
When a gentle south wind sprang up, they thought they could carry out their purpose, so they weighed anchor and sailed close along the coast of Crete.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.
15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.
16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.
20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.
21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.
4Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset det åpne havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.
8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.
9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.
40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.
41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.
27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.
28De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.
30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet var merket med Tvillingene.
12Vi ankom Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.
13Derfra seilte vi rundt og kom til Reggio. En dag senere begynte sørvinden å blåse, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.
1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Vi fant et skip som skulle til Fønikia, så vi gikk om bord og satte seil.
3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
18Sjøen bruste på grunn av en sterk vind som blåste.
24Båten var nå midt på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot dem.
1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.
43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;
44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.
15Fra der seilte vi videre og kom dagen etter nært Chios; dagen derpå tilbrakte vi i Samos, og etter å ha blitt værende i Trógullion, kom vi neste dag til Milet.
23Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kystene i Asia. Vi satte av gårde, og Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.
32Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.