Apostlenes gjerninger 22:11

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:8-9 : 8 Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. 9 I tre dager kunne han ikke se, og han hverken spiste eller drakk.
  • Apg 13:11 : 11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Med det samme falt det noe som lignet mørke og skodde over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.

    5Som også ypperstepresten kan vitne om for meg, og hele rådet: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.

    6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

    9De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

    10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.

  • Apg 9:2-13
    12 vers
    84%

    2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.

    3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»

    5Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»

    6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»

    7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen.

    8Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

    9I tre dager kunne han ikke se, og han hverken spiste eller drakk.

    10Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre.»

    11Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og i Judas' hus spør etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber,

    12og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham for å gi ham synet igjen.»

    13Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

  • 84%

    12En mann ved navn Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnesbyrd av alle de jødene som bodde der,

    13Kom til meg og sto frem og sa: Saul, bror, få synet ditt tilbake! Og i det samme øyeblikket kunne jeg se ham.

    14Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.

  • 84%

    12Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,

    13så jeg, konge, midt på dagen underveis, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, omkring meg og dem som reiste med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'

    15Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.

    16Men reis deg og stå på føttene dine, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjenestegutt og vitne om det du har sett og det jeg vil vise deg,

  • 79%

    15Men Herren sa til ham: «Gå, for dette mennesket er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.

    16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»

    17Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: «Saulus, bror, Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien du kom, for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.»

    18Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han kunne se igjen. Han reiste seg og ble døpt.

  • 11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Med det samme falt det noe som lignet mørke og skodde over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham.

  • 78%

    17Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,

    18Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.

    19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.

    21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.

  • 78%

    27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.

    28Så var han sammen med dem i Jerusalem, og han beveget seg fritt inn og ut.

  • 75%

    32I Damaskus holdt etnarken under kong Aretas vakt over byen for å fange meg.

    33Men gjennom et vindu i en kurv ble jeg firet ned langs muren og unnslapp hans hender.

  • 17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.

  • 21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Ja, hit har han kommet for å føre dem bundet til yppersteprestene.»

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

  • 13Dere har jo hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg med stor iver forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

  • 9Så gikk han ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde gjennom engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.

  • 11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.

  • 21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 10Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.