Apostlenes gjerninger 26:12

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 7:45-48 : 45 Tjenerne kom derfor tilbake til overprestene og fariseerne, som sa til dem: "Hvorfor har dere ikke brakt ham hit?" 46 Tjenerne svarte: "Aldri har noen mann talt slik denne mannen taler." 47 Fariseerne svarte dem: "Er dere også blitt forført? 48 Har noen av lederne eller fariseerne trodd på ham?
  • Joh 11:57 : 57 Overprestene og fariseerne hadde gitt ordre om at hvis noen visste hvor han var, skulle de melde fra, så de kunne arrestere ham.
  • Apg 9:1-8 : 1 Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten 2 og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem. 3 Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. 4 Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?» 5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot brodden.» 6 Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.» 7 Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen. 8 Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
  • Apg 22:5-9 : 5 Som også ypperstepresten kan vitne om for meg, og hele rådet: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet. 6 Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg. 7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? 8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger. 9 De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg. 10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre. 11 Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
  • Apg 26:10 : 10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    9Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.

    10Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.

    11Ofte straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri forfulgte jeg dem til og med til byer utenfor landet.

  • 85%

    3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, utdannet grundig etter våre forfedres lov ved Gamaliels føtter, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.

    4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.

    5Som også ypperstepresten kan vitne om for meg, og hele rådet: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.

    6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

    9De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

    10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.

    11Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.

  • 84%

    13så jeg, konge, midt på dagen underveis, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, omkring meg og dem som reiste med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'

    15Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.

    16Men reis deg og stå på føttene dine, for jeg har vist meg for deg for å gjøre deg til tjenestegutt og vitne om det du har sett og det jeg vil vise deg,

    17og jeg vil redde deg fra ditt folk og fra folkeslagene, som jeg sender deg til nå,

  • 79%

    13Dere har jo hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg med stor iver forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

    14Og jeg gikk lengre i jødedommen enn mange samtidige blant mitt folk, særlig nidkjær for mine fedres tradisjoner.

  • Apg 9:1-4
    4 vers
    79%

    1Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten

    2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.

    3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»

  • 79%

    17Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,

    18Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.

    19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.

    21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.

  • 21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 77%

    13Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

    14Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»

    15Men Herren sa til ham: «Gå, for dette mennesket er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn.

  • 21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Ja, hit har han kommet for å føre dem bundet til yppersteprestene.»

  • 32I Damaskus holdt etnarken under kong Aretas vakt over byen for å fange meg.

  • 15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.

  • 75%

    4Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.

    5De har kjent meg i lang tid, og kan vitne, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår religion.

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.

  • 23De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den troen han en gang prøvde å ødelegge.

  • 27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.

  • 11Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og i Judas' hus spør etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber,

  • 6I iver, en forfølger av kirken; etter rettferdigheten i loven, ulastelig.

  • 13enda jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det i vantro og uvitenhet.

  • 13Kom til meg og sto frem og sa: Saul, bror, få synet ditt tilbake! Og i det samme øyeblikket kunne jeg se ham.

  • 21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

  • 6Skjelvende og forundret sa han: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Herren sa til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.»

  • 14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg våre fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og hos profetene.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'

  • 9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.