Apostlenes gjerninger 26:10
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.
Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.
noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.
Hvilket jeg også gjorde i Jerusalem; og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, etter at jeg hadde fått myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme imot dem.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
And that is what I did in Jerusalem. I locked up many of the saints in prison, having received authority from the chief priests. And when they were condemned to death, I cast my vote against them.
Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
hvilket jeg og gjorde i Jerusalem; og jeg kastede mange af de Hellige i Fængsel, der jeg havde faaet Magt dertil af de Ypperstepræster, og naar de bleve myrdede, gav jeg min Stemme dertil.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I cast my vote against them.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med fullmakt fra øversteprestene, og når de ble dømt til døden ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
which thinge I also dyd in Ierusalem. Where many of the sainctes I shut vp in preson and had receaved auctorite of ye hye prestes. And whe they were put to deeth I gave the sentence.
which I dyd at Ierusalem, whan I shut vp many sayntes in preson, whervpon I receaued auctorite of ye hye prestes. And wha they shulde be put to death, I broughte the sentence.
Which thing I also did in Hierusalem: for many of the Saints I shut vp in prison, hauing receiued authoritie of the hie Priests, and when they were put to death, I gaue my sentence.
Which thyng I also dyd in Hierusalem. And many of the Saintes dyd I shut vp in pryson, hauyng receaued aucthoritie of the hye priestes: And when they were put to death, I gaue the sentence.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against [them].
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
which also I did in Jerusalem, and many of the saints I in prison did shut up, from the chief priests having received the authority; they also being put to death, I gave my vote against them,
And this I also did in Jerusalem: and I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And this I also did in Jerusalem: and I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And this I did in Jerusalem: and numbers of the saints I put in prison, having had authority given to me from the chief priests, and when they were put to death, I gave my decision against them.
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And that is what I did in Jerusalem: Not only did I lock up many of the saints in prisons by the authority I received from the chief priests, but I also cast my vote against them when they were sentenced to death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Ofte straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri forfulgte jeg dem til og med til byer utenfor landet.
12Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
13så jeg, konge, midt på dagen underveis, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, omkring meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
9Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, utdannet grundig etter våre forfedres lov ved Gamaliels føtter, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5Som også ypperstepresten kan vitne om for meg, og hele rådet: Av dem fikk jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus, ved middagstid, da lyste plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, der skal det bli talt til deg om alt du er bestemt til å gjøre.
11Ettersom jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, måtte de som var med meg, lede meg ved hånden, og jeg kom til Damaskus.
17Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,
18Og så ham si til meg: Skynd deg og dra straks ut av Jerusalem, for de vil ikke akseptere ditt vitnesbyrd om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
13Dere har jo hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg med stor iver forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Og jeg gikk lengre i jødedommen enn mange samtidige blant mitt folk, særlig nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
1Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
13Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
4Alle jødene vet om mitt liv fra ungdommen av, hvordan det har vært fra begynnelsen i mitt eget folk i Jerusalem.
5De har kjent meg i lang tid, og kan vitne, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår religion.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg våre fedres Gud, og tror alt som er skrevet i loven og hos profetene.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Ja, hit har han kommet for å føre dem bundet til yppersteprestene.»
6I iver, en forfølger av kirken; etter rettferdigheten i loven, ulastelig.
22Men jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea, som er i Kristus.
23De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den troen han en gang prøvde å ødelegge.
13enda jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det i vantro og uvitenhet.
3Saulus derimot herjet i menigheten. Han gikk fra hus til hus og dro både menn og kvinner ut og overleverte dem til fengsel.
1Saulus samtykket i hans død. Samme dag brøt det ut en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt rundt om i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
23Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
57Da ropte de med høy røst, holdt for ørene sine og stormet mot ham alle som en,
58og de kastet ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
29Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
32I Damaskus holdt etnarken under kong Aretas vakt over byen for å fange meg.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
5Da det oppsto en voldelig bevegelse blant både hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle og steine dem,