Apostlenes gjerninger 12:5
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den natten Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter holdt vakt ved døren.
7Og se, en Herrens engel sto der, og lys strålte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Reis deg raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind om deg beltet og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen om deg og følg meg.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg forvisset at Herren har sendt sin engel og har reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet.
12Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som også ble kalt Markus, hvor mange var samlet og ba.
13Da Peter banket på portdøren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å lytte.
14Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
15De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17Med en håndbevegelse ba han dem være stille, og han fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Og han dro ut og gikk til et annet sted.
18Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Herodes leitet etter ham og, da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og beordret dem henrettet. Så dro han fra Judea til Cæsarea og ble der en tid.
3Da han så at det behaget jødene, grep han også Peter. (Det var i de usyrede brøds dager.)
4Han arresterte ham og satte ham i fengsel, overgitt til fire vaktgrupper med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
18og de grep apostlene og satte dem i offentlig fengsel.
19Men en Herrens engel åpnet fengslets dører om natten og førte dem ut og sa:
21Da de hadde hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Når øverstepresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele Israels eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
22Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
23og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
17Be uten opphold.
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelsen og bønnene.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
25Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.
2Vær utholdende i bønnen, våk samtidig med takksigelse.
3Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg også er fengslet for.
12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvokteren og førte Peter inn.
15Og i de dager sto Peter opp blant disiplene og sa: (Der var en gruppe på rundt hundre og tjue personer samlet sammen.)
12Vær glade i håpet, tålmodige i trengsel, vedvarende i bønn.
4Men vi vil holde oss til bønnen og tjenesten med ordet.
1På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å skade dem.
30Kornelius svarte: For fire dager siden, omtrent denne tiden, fastet jeg og ba i mitt hus ved den niende time, og da sto en mann i strålende klær foran meg.
31Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
40Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25Så kom en mann og sa til dem: Se, de mennene dere satte i fengslet står i templet og underviser folket.
12Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender, og de var alle samlet med én vilje i Salomos søylegang.
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnetimen, den niende timen.
25Brødre, be for oss.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
4Skrekkslagen stirret han på engelen og sa: Hva er det, herre? Da svarte engelen: Dine bønner og dine velgjerninger har steget opp som et minne for Gud.
18Med all bønn og påkallelse, be til enhver tid i Ånden, og når dere gjør det, våk med all utholdenhet og bønn for alle de hellige.
66Peter var nede i gården da en av yppersteprestens tjenestepiker kom.
3De la hånd på dem og satte dem i forvaring frem til neste dag, for det var allerede kveld.
29Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
42Og hver dag, både i templet og hjemme, sluttet de ikke å undervise og forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med ham.
55De hadde tent opp en ild midt i gårdsplassen og satt sammen, og Peter satte seg midt iblant dem.