Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.
Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å dømme noen uten at den anklagede først får møte anklagerne og gi sitt forsvar mot anklagene.
Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å utlevere noen til å dø før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»
Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
I answered them that it is not the custom of the Romans to hand over anyone before the accused has met their accusers face to face and has had an opportunity to defend himself against the charges.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
hvilke jeg svarede, at det ikke er de Romeres Skik af Gunst at overgive noget Menneske til Døden, førend den, som anklages, haver Anklagerne personlig tilstede og faaer Leilighed til at forsvare sig mod Beskyldningen.
To whom I answered, It is not the manner of the Romans to deliver any man to die, before that he which is cused have the cusers fe to fe, and have licence to answer for himself concerning the crime laid against him.
Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til å dø før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot beskyldningene.
To whom I answered, It is not the custom of the Romans to deliver any man to die, before he who is accused meets his accusers face to face, and has an opportunity to present his defense concerning the charges against him.
To whom I answered, It is not the manner of the Romans to deliver any man to die, before that he which is accused have the accusers face to face, and have licence to answer for himself concerning the crime laid against him.
Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
To whom I answered: It is not the maner of the Romayns to delyver eny man that he shuld perisshe before that he which is accused have the accusars before him and have licence to answer for him selfe concerninge ye cryme layde agaynst him:
Vnto whom I answered: It is not the maner off the Romaynes to delyuer eny man that he shulde perishe, before that he which is accused, haue his accusers presente, and receaue libertye to answere for him selfe to the accusacion.
To whome I answered, that it is not the maner of the Romanes for fauour to deliuer any man to the death, before that hee which is accused, haue the accusers before him, and haue place to defend himselfe, concerning the crime.
To whom I aunswered: It is not the maner of the Romanes, for fauour to delyuer any man that he shoulde perishe, before that he which is accused, haue the accusers before hym, and haue licence to aunswere for hymselfe, concernyng the cryme layde agaynst hym.
To whom I answered, It is not the manner of the Romans to deliver any man to die, before that he which is accused have the accusers face to face, and have licence to answer for himself concerning the crime laid against him.
To whom I answered that it is not the custom of the Romans to give up any man to destruction, before the accused has met the accusers face to face, and has had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
unto whom I answered, that it is not a custom of Romans to make a favour of any man to die, before that he who is accused may have the accusers face to face, and may receive place of defence in regard to the charge laid against `him'.
To whom I answered, that it is not the custom of the Romans to give up any man, before that the accused have the accusers face to face, and have had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
To whom I answered, that it is not the custom of the Romans to give up any man, before that the accused have the accusers face to face, and have had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
To whom I gave answer that it is not the Roman way to give a man up, till he has been face to face with those who are attacking him, and has had a chance to give an answer to the statements made against him.
To whom I answered that it is not the custom of the Romans to give up any man to destruction, before the accused has met the accusers face to face, and has had opportunity to make his defense concerning the matter laid against him.
I answered them that it was not the custom of the Romans to hand over anyone before the accused had met his accusers face to face and had been given an opportunity to make a defense against the accusation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
18Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle til å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatstyrken, reddet jeg ham etter å ha fått vite at han var romer.
28Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
8Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
9Men Festus, som ønsket å oppnå velvilje fra jødene, spurte Paulus: Vil du dra til Jerusalem og bli dømt for dette foran meg der?
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Festus rådførte seg da med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, her har dere den mannen som hele jødefolket har kommet til meg med, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke skulle leve lenger.
25Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Likevel har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter avhøret kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten å angi anklagene mot ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
19'Men da jødene motsatte seg det, ble jeg tvunget til å appellere til keiseren. Ikke for å anklage mitt eget folk.'
19burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.
20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Fra ham kan du selv, etter å ha forhørt ham, få vite om alt dette som vi anklager ham for.
35sa han: «Jeg vil høre din sak når også dine anklagere er kommet.» Og han beordret at Paulus skulle holdes i Herodes' pretorium.
14Han sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham, og jeg har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes har funnet noen skyld. Han har sendt ham tilbake til oss. Se, ingen ting han har gjort fortjener døden.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn til å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, derfor forsvarer jeg meg med større tillit,
20Jeg ble usikker over denne saken og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
1Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
5Han sa: La de av dere som har autoritet, komme ned med meg, og hvis det er noen feil hos denne mannen, kan de anklage ham.
6Etter å ha oppholdt seg blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Neste dag satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
32Agrippa sa til Festus: 'Han kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
1Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt eget forsvar.' Da rakk Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale:
2'Konge Agrippa, jeg anser meg lykkelig som får lov til å forsvare meg i dag overfor deg i alle de anklager som jødene har reist mot meg.
3Spesielt fordi du er godt kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
25Men da de hadde strakt ham ut for å piske ham, sa Paulus til den centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: 'Hva er anklagen dere fremmer mot denne mannen?'.
30De svarte: 'Hvis han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overlevert ham til deg.'
31Pilatus sa til dem: 'Ta ham dere, og døm ham etter deres lov.' Jødene sa til ham: 'Det er ikke lovlig for oss å ta livet av noen.'
21og forkynner skikker som vi romere ikke har lov til å godta eller praktisere.»
13og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
15Det var skikken under høytiden at landshøvdingen løslot en fange som folk ønsket.
40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.
39Men det er en skikk blant dere at jeg løslater en mann for dere i påsken. Vil dere da at jeg skal løslate jødenes konge for dere?'.
15Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»