Apostlenes gjerninger 27:22

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da tok alle mot til seg og begynte å spise de også.
  • Apg 27:25 : 25 Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
  • Apg 27:31 : 31 Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.»
  • Apg 23:11 : 11 Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
  • Apg 27:44 : 44 og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i noen nød, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser overflødiggjøres i oss, slik overflødig gjøres også vår trøst ved Kristus. 6 Om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker tålmodighet i de samme lidelser som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er i tvil, men ikke fortvilet; 9 forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-21
    16 vers
    82%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

    9Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.

    10Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil ende i skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

    13Da en svak sønnavind blåste opp, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket. De lettet anker og seilte langs Kretas kyst.

    14Men snart blåste det opp en stormfull vind fra nordøst, som kalles en 'Euroklydon'.

    15Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.

    16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

    17De heiste den opp og brukte tau for å støtte opp skipet under. I frykt for å drive ned i Syrten-sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.

    19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.

    20Da hverken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og stormen fortsatte å rase, begynte vi å miste alt håp om å bli reddet.

    21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

  • Apg 27:23-27
    5 vers
    82%

    23I natt stod en engel for meg fra den Gud jeg tilhører, og som jeg tjener,

    24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

  • Apg 27:29-32
    4 vers
    78%

    29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akterenden og bad om at det måtte bli dag.

    30Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.

    31Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

    32Så klippet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:36-44
    9 vers
    74%

    36Da tok alle mot til seg og begynte å spise de også.

    37Det var til sammen to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da dagen kom, kjente de ikke igjen landet. Men de så en bukt med en strand, og de bestemte seg, om de kunne, for å strande skipet der.

    40Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.

    41Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.

    42Soldatene bestemte at fangene skulle drepes, i frykt for at noen skulle svømme i land og flykte.

    43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

    44og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.

  • Apg 23:11
    74%

    11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»

  • Apg 27:34
    70%

    34Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.»

  • Apg 20:12
    69%

    12De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.

  • Matt 14:27
    69%

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."

  • Apg 16:28
    69%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»

  • Apg 20:10
    68%

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok om ham og sa: 'Vær ikke bekymret, for hans sjel er i ham.'

  • Mark 6:50
    68%

    50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'

  • Apg 20:38
    68%

    38sørgende mest over det ordet han hadde sagt, at de ikke mer skulle se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 15:26
    66%

    26menn som har satset sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    66%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å bli fylt.

    38Han lå bak i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

  • Matt 8:24
    66%

    24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.

  • Fil 1:28
    66%

    28og uten å bli skremt av deres motstandere. Dette er et tegn til dem på deres undergang, men til dere på frelse, og det er fra Gud.