Apostlenes gjerninger 28:7

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

I nærheten av det stedet lå det eiendommer som tilhørte den fremste mannen på øya, ved navn Publius. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 10:40-41 : 40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. 41 Den som tar imot en profet i en profets navn, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig mann i en rettferdig manns navn, skal få en rettferdig manns lønn.
  • Luk 19:6-9 : 6 Han skyndte seg ned og tok imot ham med glede. 7 Men da de så det, klaget alle og sa: "Han har tatt inn hos en syndig mann." 8 Og Sakkeus sto frem og sa til Herren: "Se, Herre, halvparten av alt jeg eier gir jeg til de fattige, og hvis jeg har presset uriktige krav på noen, betaler jeg det firedobbelt tilbake." 9 Jesus sa til ham: "I dag er frelse kommet til dette hus, fordi også han er en Abrahams sønn.
  • Apg 13:7 : 7 Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.
  • Apg 18:12 : 12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham for domstolen.
  • Apg 23:24 : 24 De skulle også sørge for hester for å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
  • Apg 28:2 : 2 De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som kom og kulden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    8Det skjedde at faren til Publius lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.

    9Da dette hadde skjedd, kom også de andre som hadde sykdommer på øya, og de ble helbredet.

    10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.

    11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet var merket med Tvillingene.

    12Vi ankom Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.

    13Derfra seilte vi rundt og kom til Reggio. En dag senere begynte sørvinden å blåse, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.

    14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i syv dager. Så nådde vi til slutt frem til Roma.

    15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.

    16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'

  • 6De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter at de hadde ventet en stund og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 73%

    1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.

    2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kystene i Asia. Vi satte av gårde, og Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

    3Neste dag la vi til i Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og tillot ham å besøke vennene sine for å få hjelp.

  • 73%

    1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.

    2De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som kom og kulden.

    3Men da Paulus samlet mye visne kvister og la dem på bålet, krøp en hoggorm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Denne mannen må være en morder. Selv om han har blitt reddet fra havet, tillater ikke rettferdigheten at han lever.'

  • 7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.

  • 71%

    24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.

    26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.

  • 70%

    6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.

    7Etter reisen fra Tyros kom vi til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem for én dag.

  • 70%

    5Etter å ha krysset det åpne havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.

    7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.

    8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.

  • 30Paulus ble i to fulle år i sitt eget leide hus, og han tok imot alle som kom til ham.

  • 16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.

  • 68%

    16Noen av disiplene fra Cæsarea dro med oss, og vi ble innlosjert hos en Kypriot ved navn Mnason, en tidlig disippel.

    17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.

  • 6Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi ble i syv dager.

  • 67%

    2Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,

    3og vi anerkjenner dette overalt og alltid, ærverdige Felix, med all takknemlighet.

  • 21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.

  • 67%

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.

  • 1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

  • 14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og dro til Mitilini.

  • 3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.

  • 23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.

  • 27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.

  • 14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: Her er en mann som ble forlatt som fange av Feliks.

  • 12Derfra dro vi til Filippi, som er en by i første del av Makedonia, en koloni. Vi ble der i noen dager.

  • 7Så dro han bort derfra og kom til et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, en som æret Gud. Hans hus lå ved siden av synagogen.

  • 11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.

  • 43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;

  • 19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.