Apostlenes gjerninger 28:7
I nærheten av det stedet lå det eiendommer som tilhørte den fremste mannen på øya, ved navn Publius. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
I nærheten av det stedet lå det eiendommer som tilhørte den fremste mannen på øya, ved navn Publius. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
I nærheten hadde den fremste mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.
I traktene omkring stedet lå det eiendommer som tilhørte øyas fremste mann, Publius. Han tok imot oss og viste oss gjestfrihet i tre dager.
I området der hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, noen eiendommer. Han tok vennlig imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
I samme område var det eiendom til øyas første mann, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss husrom i tre dager, med vennlighet.
I nærheten av dette stedet var det en høytstående mann på øya, ved navn Publilus; han tok imot oss og viste oss stor gjestfrihet i tre dager.
I de samme områdene var det eiendom til øyas leder, som het Publius; han tok imot oss og var vennlig mot oss i tre dager.
I nærheten av det stedet hadde den øverste på øya, ved navn Publius, en landeiendom; han tok imot oss og bød oss vennlig husrom i tre dager.
På den del av øya var det eiendommer tilhørende den fremste mannen på øya, som het Publius, og han tok vennlig imot oss og var vert for oss i tre dager.
I nærheten hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
I de samme omgivelsene lå eiendommen til øyas leder, hvis navn var Publius; han tok imot oss og ga oss logi i tre dager med stor høflighet.
Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.
Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.
I området rundt det stedet hadde den fremste mannen på øya, ved navn Publius, eiendommer. Han tok imot oss og gjestet oss vennlig i tre dager.
Nearby, there were lands that belonged to Publius, the chief official of the island. He welcomed us and hosted us kindly for three days.
I området rundt der lå det gårder som tilhørte Publius, den fremste mannen på øya; han tok oss inn og var vert for oss vennlig i tre dager.
Men ved det samme Sted havde den Øverste paa Øen, ved Navn Publius, et Landgods; han modtog os og laante os venligen Herberge i tre Dage.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
I nærheten hadde øyas overhode, som het Publius, eiendommer; han tok vennlig imot oss og huset oss i tre dager.
In the same region were estates of the chief man of the island, named Publius, who received us and entertained us hospitably for three days.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
I nærheten av det stedet var det gårder som tilhørte øyas hovedperson, ved navn Publius, som tok imot oss og vennlig ønsket oss velkommen i tre dager.
I nærheten av dette stedet hadde øyas fremste mann, ved navn Publius, jord. Han tok vennlig imot oss og lot oss bo der i tre dager.
I nærheten av dette stedet var det landområder som tilhørte øyas overhode, Publius, som tok imot oss og viste oss vennlighet i tre dager.
Nær dette stedet var det en eiendom som tilhørte øyas fremste mann, ved navn Publius, som vennlig tok oss inn som sine gjester i tre dager.
In the same quarters the chefe man of the yle whose name was Publius had a lordshippe: the same receaved vs and lodged vs thre dayes courteously.
In the same quarters the chefe man of the Ile whose name was Publius had a lordshipe: the same receaued vs, and lodged vs thre dayes curteously.
In the same quarters, the chiefe man of the Yle (whose name was Publius) had possessions: the same receiued vs, and lodged vs three dayes courteously.
In the same quarters were possessios of ye chiefe man of the Ile, whose name was Publius, which receaued vs, and lodged vs three dayes curteouslye.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and courteously entertained us for three days.
And in the neighbourhood of that place were lands of the principal man of the island, by name Publius, who, having received us, three days did courteously lodge `us';
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and entertained us three days courteously.
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and entertained us three days courteously.
Now near that place there was some land, the property of the chief man of the island, who was named Publius; who very kindly took us into his house as his guests for three days.
Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us, and courteously entertained us for three days.
Now in the region around that place were fields belonging to the chief official of the island, named Publius, who welcomed us and entertained us hospitably as guests for three days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Det skjedde at faren til Publius lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, ba, la hendene på ham og helbredet ham.
9Da dette hadde skjedd, kom også de andre som hadde sykdommer på øya, og de ble helbredet.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet var merket med Tvillingene.
12Vi ankom Syrakus, hvor vi ble liggende i tre dager.
13Derfra seilte vi rundt og kom til Reggio. En dag senere begynte sørvinden å blåse, og på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i syv dager. Så nådde vi til slutt frem til Roma.
15Brødrene der hadde hørt om oss, og de kom for å møte oss ved Appius' Forum og De Tre Vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og tok mot til seg.
16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
6De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter at de hadde ventet en stund og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
2Vi gikk ombord i et skip fra Adramyttium, som skulle seile til steder langs kystene i Asia. Vi satte av gårde, og Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Neste dag la vi til i Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og tillot ham å besøke vennene sine for å få hjelp.
1Da vi var blitt reddet, innså vi at øya het Malta.
2De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som kom og kulden.
3Men da Paulus samlet mye visne kvister og la dem på bålet, krøp en hoggorm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Denne mannen må være en morder. Selv om han har blitt reddet fra havet, tillater ikke rettferdigheten at han lever.'
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte Barnabas og Saulus til seg og søkte å høre Guds ord.
24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’
25Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
26Men vi må kastes i land på en eller annen øy.
27Da den fjortende natten kom mens vi drev omkring i Adriaterhavet, begynte matrosene ved midnatt å ane at de nærmet seg land.
6Da vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sine egne hjem.
7Etter reisen fra Tyros kom vi til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem for én dag.
5Etter å ha krysset det åpne havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
7Vi seilte sakte i mange dager og nådde så vidt Knidos. Da vinden ikke tillot oss å fortsette direkte, seilte vi langs Kretas kyst, rett ved Salmone.
8Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.
30Paulus ble i to fulle år i sitt eget leide hus, og han tok imot alle som kom til ham.
16Vi kom i ly av en liten øy som heter Klauda, og med stort besvær klarte vi å sikre livbåten.
16Noen av disiplene fra Cæsarea dro med oss, og vi ble innlosjert hos en Kypriot ved navn Mnason, en tidlig disippel.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
6Etter de usyrede brøds dager seilte vi fra Filippi og kom til dem i Troas etter fem dager, hvor vi ble i syv dager.
2Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,
3og vi anerkjenner dette overalt og alltid, ærverdige Felix, med all takknemlighet.
21Etter lenge å ha vært uten mat, stod Paulus frem midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke seilt fra Kreta, så hadde dere spart dere denne skade og dette tap.
11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
12Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
1Da vi hadde skilt oss fra dem og satt seil, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og dro til Mitilini.
3Vi fikk Kypros i syne, og lot den ligge på vår venstre side mens vi seilte mot Syria. Vi ankom Tyros, hvor skipet skulle losse lasten.
23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: Her er en mann som ble forlatt som fange av Feliks.
12Derfra dro vi til Filippi, som er en by i første del av Makedonia, en koloni. Vi ble der i noen dager.
7Så dro han bort derfra og kom til et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, en som æret Gud. Hans hus lå ved siden av synagogen.
11Og se, nettopp da sto tre menn ved huset der jeg var, utsendt fra Cæsarea til meg.
43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;
19På den tredje dagen kastet vi, med egne hender, skipsutstyret over bord.