Galaterbrevet 2:9
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
7Snarere erkjente de at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, på samme måte som Peter var for de omskårne.
8Han som ga Peter kraft til å være apostel blant de omskårne, ga også meg kraft til å være apostel blant folkeslagene.
10De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, imøtegikk jeg ham ansikt til ansikt, fordi han var åpenbart skyldig.
12Før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg borte, i frykt for de omskårne.
13Og de andre jødene hyklet sammen med ham, slik at også Barnabas ble ledet med i deres hykleri.
14Men da jeg så at de ikke handlet rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
15Vi er jøder av fødsel, og ikke syndere fra hedningenes rekker,
1Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
2Jeg dro dit etter en åpenbaring, og la frem for dem det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, men spesielt i en privat samtale med dem som er ansett for å være ledere, for å sikre at jeg ikke løper, eller har løpt, forgjeves.
3Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4Dette på grunn av de falske brødrene, som i hemmelighet hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv, og kalt meg ved sin nåde, ønsket
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningefolkene, rådførte jeg meg straks ikke med kjøtt og blod,
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og oppholdt meg hos ham i femten dager.
19Men jeg så ingen annen av apostlene enn Jakob, Herrens bror.
22Apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, besluttet da å velge ut menn av sin midte og sende dem til Antiokia med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, kalt Barsabbas, og Silas, som var ledende menn blant brødrene.
23De skrev og sendte med dem dette brev: «Apostlene og de eldste, brødrene, sender hilsen til brødrene blant hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.
24Vi har hørt at noen fra oss har skapt uro blant dere med sine ord og forstyrret sjelene deres, uten at vi har gitt dem noe oppdrag.
25Derfor kom vi enig sammen og bestemte oss for å sende menn til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
3Paulus ønsket at han skulle bli med ham. Derfor omskar han ham på grunn av jødene som bodde i de områdene, for alle visste at hans far var greker.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, ble han kritisert av de som tilhørte omskjæringen,
1Noen menn kom ned fra Judea og underviste brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.»
2Det oppsto derfor ikke liten strid og diskusjon med Paulus og Barnabas mot dem, så de bestemte at Paulus og Barnabas, og noen andre av dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
3Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. De fortalte om hedningenes omvendelse, og dette brakte stor glede til alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
30Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved Barnabas og Saulus' hender.
22Ryktene om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Når han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppfordret dem alle til med helhjertet hengivenhet å bli ved Herren.
7For de har dratt ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
2og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
2har sikkert hørt om den husholdning av Guds nåde som er gitt meg for dere.
11Også Jesus, som kalles Justus, hilser dere. De er de eneste av de omskårede som er mine medarbeidere for Guds rike, og de har vært en trøst for meg.
27Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss.
19Og ikke bare det, han er også valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten, som er forvaltet av oss til ære for Herren selv, og for deres iver.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å diskutere denne saken.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
4De ba oss med stor innstendighet om å få del i gaven og tjenesten som er rettet mot de hellige.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som må arbeide for å livnære oss?
8Til meg, den minste av alle hellige, er denne nåden gitt å forkynne for folkeslagene det uransakelige rikdommen i Kristus,
8For jeg sier at Kristus Jesus ble en tjenestegjører for de omskårne for å vise Guds sannferdighet, for å stadfeste løftene som ble gitt til fedrene.
12De som ønsker å gjøre et godt inntrykk etter kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
22Men jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea, som er i Kristus.