Hebreerbrevet 12:17
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.
For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected. He found no opportunity for repentance, even though he sought it with tears.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Thi I vide, at han og derefter, der han vilde arve Velsignelsen, blev forskudt. Thi han erholdt ingen Forandring i Beslutningen, alligevel han søgte efter den med Graad.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for repentance, though he sought it diligently with tears.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
Ye knowe how that afterwarde when he wolde have inherited the blessinge he was put by and he foude no meanes to come therby agayne: no though he desyred it with teares.
For ye knowe, how that afterwarde whan he wolde haue inhereted the blessynge, he was put by: for he foude no place of repetaunce, though he desyred (ye blessynge) with teares.
For ye knowe howe that afterwarde also when he woulde haue inherited the blessing, he was reiected: for he founde no place to repentance, though he sought that blessing with teares.
For ye knowe, howe that afterwarde when he woulde haue inherited the blessyng, he was reprobated: For he founde no place of repentaunce, though he sought it with teares.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
for ye know that also afterwards, wishing to inherit the blessing, he was disapproved of, for a place of reformation he found not, though with tears having sought it.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind `in his father,' though he sought is diligently with tears.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind [in his father], though he sought it diligently with tears.
For you have knowledge that even long after, when he was desiring the blessing for his heritage, he was turned away, though he made his request frequently and with weeping; because the past might not be changed.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For you know that later when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no opportunity for repentance, although he sought the blessing with tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Vær oppmerksomme på at ingen mister Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder trøbbel, og samler mange i synd.
16La ingen være utuktig eller vanhellig som Esau, som for en matbit solgte sin førstefødselsrett.
18For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres ved, brennende med ild, til mørke, skyer og storm,
29Hvor mye hardere straff tror dere han fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, ansett blodet i pakten, hvori han ble helliget, som en vanlig ting, og foraktet nådens Ånd?
4Dere har ennå ikke motstått synden inntil blods.
5Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
7I sitt kjøds dager, da han bar frem bønner og anmodninger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble hørt for sin gudsfrykt.
6og så har falt fra. For de korsfester på nytt Guds Sønn for seg selv og gjør ham til spott.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau når det gjaldt fremtidige hendelser.
7For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en annen.
5Men etter din hardhet og ditt ubønhørlige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og til åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
26For dersom vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synd igjen,
26Han anså Kristi vanære for å være en større rikdom enn skattene i Egypt; for han så frem til lønnen.
6Så det gjenstår for noen å gå inn i den, men de som tidligere fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av ulydighet.
7Hvis dere tåler tukt, blir dere behandlet som sønner. For hvilken sønn er det som ikke blir tukten av sin far?
17Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde fått løftene, ofret sin eneste sønn,
12ikke av gjerninger, men av han som kaller, ble hun sagt: «Den eldre skal tjene den yngre.»
13Som det står skrevet: «Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.»
22Angre derfor din ondskap, og be til Gud at han om mulig vil tilgi deg denne tanken i ditt hjerte.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
17På denne måten ville Gud, når han ønsket å gi løftets arvinger tydelig bevis på sin uforanderlige vilje, bekrefte den med en ed: