Lukas 2:38
Hun kom da også frem og priste Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
Hun kom da også frem og priste Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
I samme stund kom hun fram, takket Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
Hun kom også til i samme stund, priste Herren og talte om ham til alle som ventet forløsning for Jerusalem.
Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og straks kom hun frem i den timen og takket Gud og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og hun kom inn akkurat da og takket også Gud, og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Hun kom frem i samme stund og lovpriste Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun kom på samme tid frem, takket også Herren, og talte om ham til alle dem som ventet forløsning i Jerusalem.
I samme stund kom hun til og lovpriste Gud. Hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Og i det øyeblikket hun kom, takket hun Herren og talte om ham til alle som ventet på frelse i Jerusalem.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun kom til i samme stund og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Hun trådte frem akkurat på denne tiden og priste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
At that very moment, she came up and began to give thanks to the Lord and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
I denne stund kom hun til, og hun lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
Og hun traadte til i den samme Stund, og iligemaade prisede Herren og talede om ham til Alle, som forventede Forløsning i Jerusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
På det tidspunktet kom også hun og lovpriste Gud, og talte om barnet til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
And coming in that instant, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who looked for redemption in Jerusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
Akkurat da kom hun bort og takket Gud, og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
På den samme tid kom også hun fram, og hun priset Gud og talte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
Hun kom samtidig fram, lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
I samme stund kom hun fram, lovpriste Gud og talte om ham til alle som ventet på Jerusalems befrielse.
And the same came forth that same houre and praysed the Lorde and spake of him to all that loked for redempcion in Hierusalem.
the same came forth also the same houre, and praysed the LORDE, and spake of him vnto all that loked for the redempcion at Ierusalem.
She then coming at the same instant vpon them, confessed likewise the Lord, & spake of him to all that looked for redemption in Hierusalem.
And she, commyng at the same instant vpon them, confessed lykewise the Lorde, and spake of hym, to all them that loked for redemptio in Hierusalem.
And she coming in that instant gave thanks likewise unto the Lord, and spake of him to all them that looked for redemption in Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
and she, at that hour, having come in, was confessing, likewise, to the Lord, and was speaking concerning him, to all those looking for redemption in Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that very hour she gave thanks unto God, and spake of him to all them that were looking for the redemption of Jerusalem.
And coming up at that time, she gave praise to God, talking of him to all those who were waiting for the freeing of Jerusalem.
Coming up at that very hour, she gave thanks to the Lord, and spoke of him to all those who were looking for redemption in Jerusalem.
At that moment, she came up to them and began to give thanks to God and to speak about the child to all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Det var også en profet, Anna, Fanuels datter, av Ashers stamme. Hun var langt framskreden i alder og hadde levd med sin mann i sju år etter sin jomfrustand,
37og hun var en enke på omtrent åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønner natt og dag.
56Maria ble hos henne omtrent tre måneder og vendte så hjem.
57Da var tiden kommet for Elisabet å føde, og hun fikk en sønn.
58Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor barmhjertighet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53Og de var stadig i tempelet, lovprisende og velsignende Gud. Amen.
39Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til byen Nasaret.
27Han kom på Åndens tilskyndelse til tempelet, og da foreldrene bragte inn barnet Jesus for å gjøre med ham som det var skikken etter loven,
28tok Simeon ham i sine armer og lovpriste Gud og sa,
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30for mine øyne har sett din frelse,
38Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenerinne; la det skje med meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.
39I de dager stod Maria opp og skyndte seg til et fjellstrøk, til en by i Judea,
40og hun gikk inn i Sakarias' hus og hilste Elisabet.
41Og da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42Hun ropte høyt og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
43Hvordan hendte det at min Herres mor kom til meg?
44For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.
45Og salig er hun som har trodd, for det som er sagt til henne av Herren, skal bli oppfylt.
46Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg over Gud, min Frelser,
48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
49Store ting har han gjort for meg, han, den Mektige, og hellig er hans navn.
68Velsignet være Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og gjenløst dem.
20Og gjeterne vendte tilbake og priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, som det var blitt sagt dem.
25Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant menneskene.
36Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned.
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
22Og da deres renselsesdager etter Moseloven var fullt ut, tok de ham med til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,
23som det står skrevet i Herrens lov: Hver førstefødt sønn som åpner mors liv, skal være hellig for Herren.
24Og for å ofre, slik det er foreskrevet i Herrens lov, et par turtelduer eller to dueunger.
25Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon. Denne mannen var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
15En av dem, da han så at han var blitt helbredet, vendte tilbake og med høy røst priste Gud.
16Og han kastet seg ned på ansiktet for Jesu' føtter og takket ham, og han var en samaritan.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende frem og falt ned for ham, og foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
64Straks ble hans munn åpnet, og hans tunge ble løst, og han talte og priste Gud.
23Da hans tjenestedager var fullført, dro han hjem.
43Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folket som så det, lovpriste Gud.
29Så snart hun hørte det, sto hun raskt opp og gikk til ham.
27Mens han talte, ropte en kvinne fra folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet!
28Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
16Og de kom i hast og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17Da de hadde sett det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barnet.
32et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun vartet dem opp.
78på grunn av vår Guds inderlige barmhjertighet; med den skal soloppgangen besøke oss fra det høye,
38Mens de var på vei, kom Jesus inn i en by; en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.