Lukas 24:31
Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; men han ble usynlig for dem.
Og da øynene deres ble åpnet, kjente de ham; og han forsvant fra deres syn.
Da ble øynene deres åpnet og de kjente ham igjen, men han forsvant foran dem.
Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syn.
Da ble øynene deres åpnet, de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syne.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.
Then their eyes were opened, and they recognized him; and he disappeared from their sight.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.
Men deres Øine bleve aabnede, og de kjendte ham; og han blev usynlig for dem.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant fra deres syn.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished from their sight.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Deres øyne ble åpnet, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.
Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
Og da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.
Da åpnet øynene deres seg, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.
And their eyes were openned and they knewe him: and he vnnisshed out of their syght.
Then were their eyes opened, and they knewe him. And he vanyshed out of their sight.
Then their eyes were opened, and they knewe him: and he was no more seene of them.
And their eyes were opened, and they knewe him: and he vanished out of their syght.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
Their eyes were opened, and they recognized him, and he vanished out of their sight.
and their eyes were opened, and they recognized him, and he became unseen by them.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
And then their eyes were open, and they had knowledge of him, but he went from their view.
Their eyes were opened, and they recognized him, and he vanished out of their sight.
At this point their eyes were opened and they recognized him. Then he vanished out of their sight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Og se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket sammen om alt det som var skjedd.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem,
16men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.
17Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
18Den ene, ved navn Kleopas, svarte ham: Er du den eneste som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?
19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
27Og begynnende med Moses og alle profetene, forklarte han for dem i alle Skriftene det som var skrevet om ham.
28Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, lot han som om han ville gå videre.
29De ba ham inntrengende: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over. Da gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet, brøt det og ga det til dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
38Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
39Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv: Tvil ikke, rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
40Han viste dem hendene og føttene sine.
41Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene,
50Han førte dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51Mens han velsignet dem, ble han skilt fra dem og tatt opp til himmelen.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
4Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
23og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en visjon av engler, som sa at han lever.
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.
10Og mens de stirret mot himmelen mens han dro opp, se, to menn i hvite klær sto ved dem,
30Og deres øyne ble åpnet. Jesus advarte dem strengt og sa: "Se til at ingen får vite det."
43Han tok det og spiste det i deres påsyn.
33De sa til ham: Herre, la våre øyne bli åpnet.
8Plutselig, da de så seg rundt, så de ingen andre hos seg enn Jesus alene.
8Så husket de hans ord,
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstått.
20Så sa han dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
8Da de løftet øynene opp, så de ingen andre enn Jesus alene.
32Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men når de våknet, så de hans herlighet og de to menn som stod med ham.
31og han ble sett i mange dager av dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
54Så snart de steg ut av båten, kjente folk ham igjen.
23Vendt mot disiplene sa han privat: 'Salige er de øyne som ser det dere ser.
34Men de forsto ingenting av dette. Betydningen av ordene var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt.