Lukas 24:11
Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
Men det de sa, ble for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.
Men ordene deres syntes for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.
Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.
Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.
Men disse ordene virket for dem som nonsens, og de trodde ikke kvinnene.
Men deres ord virket som sludder for dem, og de trodde ikke på dem.
Men ordene deres virket som tomt snakk for dem, og de trodde dem ikke.
Og deres ord syntes dem som løst snakk, og de trodde dem ikke.
Men ordene deres virket for dem som tomme ord, og de trodde dem ikke.
Men de syntes at det var tomme historier, og de trodde dem ikke.
Men deres ord syntes for dem å være tomt snakk, og de trodde dem ikke.
Men deres ord syntes for dem å være tomt snakk, og de trodde dem ikke.
Men det de sa, virket for disiplene som tomt snakk, og de trodde dem ikke.
But their words seemed like nonsense to them, and they did not believe the women.
Men ordene deres syntes for dem som bare sludder, og de trodde dem ikke.
Og deres Ord syntes for dem som en løs Tale, og de troede dem ikke.
And their words seemed to them as idle tales, and they believed them not.
Men deres ord virket for dem som tomme historier, og de trodde dem ikke.
And their words seemed to them like idle tales, and they did not believe them.
And their words seemed to them as idle tales, and they believed them not.
Disse ordene virket som tull for dem, og de trodde dem ikke.
Men deres ord syntes for dem som tomt snakk, og de trodde ikke på dem.
Men de oppfattet deres ord som tomt snakk; og de trodde dem ikke.
Men disse ordene virket som tomme tales, og de trodde ikke på dem.
and their wordes semed vnto them fayned thinges nether beleved they them.
And theyr wordes semed vnto them, as though they had bene but fables, and they beleued them not.
But their wordes seemed vnto them, as a fained thing, neither beleeued they them.
And their wordes seemed vnto them fayned thynges, neither beleued they them.
And their words seemed to them as idle tales, and they believed them not.
These words seemed to them to be nonsense, and they didn't believe them.
and their sayings appeared before them as idle talk, and they were not believing them.
And these words appeared in their sight as idle talk; and they disbelieved them.
And these words appeared in their sight as idle talk; and they disbelieved them.
But these words seemed foolish to them, and they had no belief in them.
These words seemed to them to be nonsense, and they didn't believe them.
But these words seemed like pure nonsense to them, and they did not believe them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de ikke.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
13De gikk tilbake og fortalte det til de andre; men heller ikke dem trodde de.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstått.
22Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en visjon av engler, som sa at han lever.
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
8Så husket de hans ord,
9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene med dem som fortalte dette til apostlene.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Og se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus.
14De snakket sammen om alt det som var skjedd.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem,
16men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.
17Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
33De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.
35Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
38Da sa han til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
40Han viste dem hendene og føttene sine.
41Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
1På den første dag i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg de salver de hadde forberedt, og noen andre var med dem.
2De fant at steinen var rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
4Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
8Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av frykt og undring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
31Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har hendt med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
8Da gikk også den andre disippelen, han som hadde kommet først til graven, inn, og han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så vendte disiplene tilbake til sine egne.
11Mens de var på vei, se, noen av vaktene gikk inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
24Noen ble overbevist av det han sa, mens andre nektet å tro.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
34Men de forsto ingenting av dette. Betydningen av ordene var skjult for dem, og de skjønte ikke det som ble sagt.
22Da han sto opp fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette, og de trodde Skriftens ord og det Jesus hadde sagt.
13De sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
8Så gikk de raskt bort fra graven, fylt av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.
10De holdt dette for seg selv og diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.
24Da øverstepresten, tempelkommandanten og de andre prester hørte dette, ble de forvirret om hva dette kunne bety.
37Selv om han hadde gjort så mange tegn for dem, trodde de likevel ikke på ham,
17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.