Markus 16:3
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil hjelpe oss med å rulle bort stenen fra inngangen til graven?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: Hvem skal rulle stenen bort fra døråpningen til graven for oss?
They were asking each other, 'Who will roll away the stone for us from the entrance of the tomb?'
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sagde til hverandre: Hvo skal vælte os Stenen fra Døren paa Graven?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort stenen for oss fra inngangen til graven?
And they said among themselves, Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: 'Hvem skal rulle bort steinen for oss fra inngangen til graven?'
De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
And they sayd one to another: who shall rolle vs awaye the stone from the dore of the sepulcre?
& sayde one to another: Who shal rolle vs ye stone fro ye dore of the sepulcre?
And they saide one to another, Who shall rolle vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they sayde among them selues, who shall roule vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
and they said among themselves, `Who shall roll away for us the stone out of the door of the sepulchre?'
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who will get the stone rolled away from the door for us?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
They had been asking each other,“Who will roll away the stone for us from the entrance to the tomb?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit drakt, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet. Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.
8Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av frykt og undring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
1På den første dag i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg de salver de hadde forberedt, og noen andre var med dem.
2De fant at steinen var rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
4Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes, og på den tredje dagen oppstå.
8Så husket de hans ord,
9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven idet solen hadde gått opp.
1På slutten av sabbaten, da det begynte å lysne mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det hadde blitt et kraftig jordskjelv, for Herrens engel kom ned fra himmelen, rullet bort steinen fra åpningen og satte seg på den.
60og la den i sin egen nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og dro bort.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria satt der overfor graven.
62Neste dag, dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus,
63og sa: 'Herre, vi husker at den bedrageren sa mens han ennå var i live: Etter tre dager skal jeg stå opp.'
64Så befaling om å bevokte graven inntil den tredje dag, for at ikke disiplene hans skal komme om natten, stjele ham bort og si til folket: 'Han er stått opp fra de døde,' og den siste bedrageri bli verre enn den første.
1På den første dagen i uken, mens det enda var mørkt, kom Maria Magdalena tidlig til graven og så at stenen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Peter og den andre disippelen gikk da ut og dro til graven.
66Så gikk de av sted og sikret graven ved å sette et segl på steinen og sette ut vakter.
10De holdt dette for seg selv og diskuterte med hverandre hva det betydde å stå opp fra de døde.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
38Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
46Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i en stein, og han rullet en stein foran inngangen til graven.
47Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
22Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,
8Da gikk også den andre disippelen, han som hadde kommet først til graven, inn, og han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så vendte disiplene tilbake til sine egne.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
13De sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
8Så gikk de raskt bort fra graven, fylt av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.
6Da kom Simon Peter etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
4De som voktet graven skalv av frykt for ham og ble som døde.
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i et utgravd gravkammer hvor ingen noen gang hadde vært lagt.
55Kvinner som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans kropp ble lagt der.