Johannes 11:38
Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Da ble Jesus på ny dypt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus ble derfor igjen dypt beveget i seg selv da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Jesus ble igjen dypt beveget og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus, once more deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.
Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Derfor blev Jesus atter inderligen bevæget og kom til Graven. Men det var en Hule, og en Steen laae derpaa.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus ble igjen dypt rørt i sitt indre da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Jesus, igjen dypt rørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule med en stein foran.
Jesus ble igjen dypt rørt da han kom til graven. Det var en hule med en stein lagt foran åpningen.
Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Iesus agayne groned in him selfe and came to the grave. It was a caue and a stone layde on it.
But Iesus groned agayne in himself, and came to the graue. It was a caue, and a stone layed on it.
Iesus therefore againe groned in himselfe, and came to the graue; it was a caue, and a stone was layde vpon it.
Iesus therfore agayne groned in him selfe, and came to the graue. It was a caue, and a stone layde on it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus, therefore, again groaning in himself, cometh to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying upon it,
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
So Jesus, deeply troubled in heart, came to the place of the dead. It was a hole in the rock, and a stone was over the opening.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Lazarus Raised from the Dead Jesus, intensely moved again, came to the tomb.(Now it was a cave, and a stone was placed across it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Jesus sa: "Ta bort steinen." Marta, den dødes søster, sa til ham: "Herre, det lukter allerede; for han har vært død i fire dager."
40Jesus sa til henne: "Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?"
41Så tok de bort steinen. Jesus så opp og sa: "Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet der Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
32Da Maria kom til hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne gråte også, ble han dypt beveget i ånden og ble opprørt.
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: "Se hvor mye han elsket ham!"
37Men noen av dem sa: "Kunne ikke han, som åpnet øynene til den blinde, også ha gjort slik at denne mannen ikke døde?"
17Da Jesus kom, fant han at Lazarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, mens Maria ble sittende i huset.
21Marta sa til Jesus: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"
44Den døde kom ut, bundet med liksvøp om føttene og hendene, og ansiktet var innhyllet i et tørkle. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
60og la den i sin egen nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og dro bort.
46Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i en stein, og han rullet en stein foran inngangen til graven.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
11Etter å ha sagt dette, sa han til dem: "Vår venn Lazarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp."
12Da sa disiplene hans: "Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk."
13Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde han talte om å sove i søvn.
14Da sa Jesus direkte til dem: "Lazarus er død.
23Jesus sa til henne: "Din bror skal stå opp igjen."
38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
40De tok da Jesu kropp og svøpte den i linklær med duftende salver, slik det er jødenes skikk å begrave.
41På det stedet hvor han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav hvor ingen ennå var blitt lagt.
42Der la de Jesus, på grunn av jødenes forberedelsesdag, for graven var nær.
53Han tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i et utgravd gravkammer hvor ingen noen gang hadde vært lagt.
12Hans disipler kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de til Jesus og fortalte ham det.
1Så kom Jesus seks dager før påske til Betania, der Lasarus var, han som var død men hadde blitt oppreist fra de døde.
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lazarus.
6Da han hørte at Lazarus var syk, ble han likevel to dager til på stedet der han var.
7Deretter sa han til disiplene: "La oss dra tilbake til Judea igjen."
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
17Mengden som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut fra graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om dette.
2De fant at steinen var rullet bort fra graven.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
2Og se, det hadde blitt et kraftig jordskjelv, for Herrens engel kom ned fra himmelen, rullet bort steinen fra åpningen og satte seg på den.
6Da kom Simon Peter etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
29Da disiplene hans hørte om det, kom de og hentet liket og la det i en grav.