Lukas 8:52

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 23:27 : 27 En stor mengde folk fulgte etter, inkludert kvinner som sørget og klaget over ham.
  • Joh 11:4 : 4 Da Jesus hørte dette, sa han: "Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn kan bli æret gjennom den."
  • Joh 11:11-13 : 11 Etter å ha sagt dette, sa han til dem: "Vår venn Lazarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp." 12 Da sa disiplene hans: "Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk." 13 Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde han talte om å sove i søvn.
  • Matt 11:17 : 17 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger, men dere sørget ikke.'
  • Mark 5:38-39 : 38 De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage. 39 Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.

    39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»

    40De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.

    41Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)

    42Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.

  • 87%

    53De lo av ham, for de visste at hun var død.

    54Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!

    55Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.

    56Hennes foreldre ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.

  • 86%

    23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige mengden,

    24sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.

    25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.

  • 81%

    49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.

    50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.

    51Da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.

  • 78%

    11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og hans disipler, samt en stor folkemengde, gikk med ham.

    12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor mengde fra byen fulgte henne.

    13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»

    14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

    15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.

  • 18Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."

  • 42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var døende. Mens han var på vei der, presset folkemengden seg om ham.

  • 75%

    31Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.

    32Da Maria kom til hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."

    33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne gråte også, ble han dypt beveget i ånden og ble opprørt.

    34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."

    35Jesus gråt.

  • 75%

    35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»

    36Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»

  • 23og bønnfalt ham innstendig: «Min lille datter er dødssyk. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»

  • 74%

    11Etter å ha sagt dette, sa han til dem: "Vår venn Lazarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp."

    12Da sa disiplene hans: "Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk."

    13Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde han talte om å sove i søvn.

    14Da sa Jesus direkte til dem: "Lazarus er død.

  • 10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.

  • 37Det skjedde i disse dager at hun ble syk og døde. Etter å ha vasket henne, la de henne i et rom ovenpå.

  • 13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

  • 40Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 71%

    43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"

    44Den døde kom ut, bundet med liksvøp om føttene og hendene, og ansiktet var innhyllet i et tørkle. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."

  • 11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,

  • 31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun vartet dem opp.

  • 15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.

  • 15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»

  • 10Straks falt hun død om for hans føtter, og da de unge mennene kom inn, fant de henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.

  • 27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han sto opp.

  • 12Hans disipler kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de til Jesus og fortalte ham det.

  • 24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • 7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.

  • 22Men Jesus sa til ham: Følg meg, og la de døde begrave sine døde.