Johannes 11:31
Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Da de jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
The Jews who were with her in the house, comforting her, saw how Mary quickly got up and went out. They followed her, supposing she was going to the tomb to weep there.
Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da nu Jøderne, som vare hos hende i Huset og trøstede hende, saae, at Maria stod hastelig op og gik ud, fulgte de hende og sagde: Hun gaaer bort til Graven for at græde der.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg opp i all hast og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun skulle til graven for å gråte der.
The Jews then who were with her in the house, and comforting her, when they saw Mary get up hastily and go out, followed her, saying, She is going to the grave to weep there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
The Iewes then which were with her in the housse and comforted her when they sawe Mary that she rose vp hastely and went out folowed her saying: She goeth vnto the grave to wepe there.
The Iewes that were wt her in the house and comforted her, whan they sawe Mary, that she rose vp haistely, & wente out, they folowed her, & saide: She goeth to the graue, to wepe there.
The Iewes then which were with her in the house, and comforted her, when they sawe Marie, that she rose vp hastily, & went out, folowed her, saying, She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Iewes then which were with her in the house & comforted her, when they sawe Marie that she rose vp hastelye, and went out, folowed her, saying: She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
the Jews, therefore, who were with her in the house, and were comforting her, having seen Mary that she rose up quickly and went forth, followed her, saying -- `She doth go away to the tomb, that she may weep there.'
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, comforting her, when they saw Mary get up quickly and go out, went after her in the belief that she was going to the place of the dead and would be weeping there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
Then the people who were with Mary in the house consoling her saw her get up quickly and go out. They followed her, because they thought she was going to the tomb to weep there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da Maria kom til hvor Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne gråte også, ble han dypt beveget i ånden og ble opprørt.
34Han spurte: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: "Se hvor mye han elsket ham!"
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte på sin søster Maria i hemmelighet og sa: "Læreren er her og kaller på deg."
29Så snart hun hørte det, sto hun raskt opp og gikk til ham.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet der Marta hadde møtt ham.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, mens Maria ble sittende i huset.
21Marta sa til Jesus: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
10Så vendte disiplene tilbake til sine egne.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
1Det var en mann som var syk, Lazarus fra Betania, fra landsbyen til Maria og hennes søster Marta.
2Det var Maria som hadde salvet Herren med olje og tørket føttene hans med håret sitt, og det var hennes bror Lazarus som var syk.
3Søstrene sendte bud til ham og sa: "Herre, se, han som du elsker, er syk."
17Da Jesus kom, fant han at Lazarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
51Da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
38Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
39Jesus sa: "Ta bort steinen." Marta, den dødes søster, sa til ham: "Herre, det lukter allerede; for han har vært død i fire dager."
23Jesus sa til henne: "Din bror skal stå opp igjen."
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"
44Den døde kom ut, bundet med liksvøp om føttene og hendene, og ansiktet var innhyllet i et tørkle. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
45Da trodde mange av jødene som hadde kommet til Maria, og sett hva Jesus hadde gjort, på ham.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham med meg.»
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lazarus.
6Da han hørte at Lazarus var syk, ble han likevel to dager til på stedet der han var.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og hans disipler, samt en stor folkemengde, gikk med ham.
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor mengde fra byen fulgte henne.
13Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Peter og den andre disippelen gikk da ut og dro til graven.
15Og jeg er glad for deres skyld at jeg ikke var der, for at dere kan tro. Men la oss gå til ham."
47Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.
38Mens de var på vei, kom Jesus inn i en by; en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
12Hans disipler kom, tok kroppen og begravde den. Så gikk de til Jesus og fortalte ham det.
17Mengden som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut fra graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om dette.
9Mange av jødene fikk vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, ham som han hadde oppreist fra de døde.
39I de dager stod Maria opp og skyndte seg til et fjellstrøk, til en by i Judea,
40Men Marta var travelt opptatt med mye arbeid. Hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
41De hadde fulgt ham og tjent ham mens han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde dratt opp med ham til Jerusalem.
25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
11Etter å ha sagt dette, sa han til dem: "Vår venn Lazarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham opp."