Lukas 8:50
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus fikk høre dette, svarte han: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli helbredet.»
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
But Jesus, hearing this, responded to him, "Do not be afraid. Just believe, and she will be saved."
Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men der Jesus det hørte, svarede han ham og sagde: Frygt ikke; tro ikkun, saa skal hun blive frelst.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.
Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke! Tro bare, så skal hun bli frelst!
Men Jesus hørte det og svarte: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
When Iesus hearde that He answered the father sayinge: Feare not beleve only and she shalbe made whole.
Whan Iesus herde that, he answered him, and sayde: Feare not, beleue onely, and she shal be made whole.
When Iesus heard it, he answered him, saying, Feare not: beleeue onely, and she shall be saued.
But when Iesus hearde that worde, he aunswered him, saying: Feare not, beleue only, & she shalbe made whole.
But when Jesus heard [it], he answered him, saying, ‹Fear not: believe only, and she shall be made whole.›
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
and Jesus having heard, answered him, saying, `Be not afraid, only believe, and she shall be saved.'
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus hearing it, answered him, Fear not: only believe, and she shall be made whole.
But Jesus at these words said to him, Have no fear, only have faith, and she will be made well.
But Jesus hearing it, answered him, "Don't be afraid. Only believe, and she will be healed."
But when Jesus heard this, he told him,“Do not be afraid; just believe, and she will be healed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Kvinnen ble redd og skalv, men visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom frem, kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær frisk fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
36Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende frem og falt ned for ham, og foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
21For hun sa til seg selv: "Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk."
22Jesus snudde seg, så henne og sa: "Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg." Og fra det øyeblikket ble kvinnen frisk.
18Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
51Da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
55Og hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg opp. Og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Hennes foreldre ble forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
23og bønnfalt ham innstendig: «Min lille datter er dødssyk. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg omkring ham.
41Se, en mann som het Jairus, en synagogeforstander, kom og falt ned for Jesu føtter og ba ham komme inn i huset sitt.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var døende. Mens han var på vei der, presset folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt opp alt hun eide på leger uten å bli helbredet av noen,
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du ønsker. Og datteren ble frisk fra den time.
38De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
39Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
40De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnets hånd og sa til henne: «Talita koum!» (som betyr: «Lille pike, jeg sier deg, stå opp!»)
42Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
26Hun hadde lidd mye under mange leger, brukt opp alt hun eide uten å bli bedre. Snarere ble hun bare verre.
27Da hun fikk høre om Jesus, kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved hans kappe.
28Hun sa nemlig til seg selv: «Hvis jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
29Straks tørket kilden som hadde blødd, inn, og hun kjente på kroppen at hun var helbredet fra sin plage.
49Embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»
50Jesus sa til ham: «Gå, sønnen din lever.» Mannen trodde på ordet Jesus hadde sagt til ham, og gikk.
24sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
25Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
13Jesus sa til høvedsmannen: Gå, og som du har trodd, så skal det skje for deg. Og tjenesten hans ble frisk i samme stund.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
19Og han sa til ham: "Stå opp, gå! Din tro har frelst deg."
7Jesus svarte ham: Jeg skal komme og helbrede ham.
8Men høvedsmannen svarte: Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir tjenesten min frisk.
50Han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg; gå i fred.»
24Straks ropte guttens far med tårer: Jeg tror! Hjelp min vantro!
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25For en kvinne, hvis datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham, og hun kom og falt ned for hans føtter.
40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
30Da hun gikk hjem, fant hun datteren ligge på sengen, og demonen hadde forlatt henne.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun vartet dem opp.
20Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."