Markus 16:11
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Og de, da de hørte at han var i live og hadde sett henne, trodde ikke.
Og da de hørte at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de ikke på henne.
Og da de hørte at han var i live, og at hun hadde sett ham, trodde de dem ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og hadde vist seg for henne, trodde de ikke.
Men da de hørte at han var levende og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de henne ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de henne ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
But when they heard that he was alive and had been seen by her, they did not believe it.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Og de Samme, der de hørte, at han levede og var seet af hende, troede det ikke.
And they, when they had heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
Men da de hørte at han levde, og hadde blitt sett av henne, trodde de det ikke.
And they, when they heard that he was alive and had been seen by her, did not believe.
And they, when they had heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
Da de hørte at han var i live og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
And they, when they heard that he was alive, and had been seen of her, disbelieved.
And when they herde that he was alyve and he had appered to hyr they beleved it not.
And whan they herde that he lyued, and had appeared vnto her, they beleued it not.
And when they heard that he was aliue, and had appeared to her, they beleeued it not.
And they, when they hearde that he was alyue, and had ben seene of her, beleued it not.
And they, when they had heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
When they heard that he was alive, and had been seen by her, they disbelieved.
and they, having heard that he is alive, and was seen by her, did not believe.
And they, when they heard that he was alive, and had been seen of her, disbelieved.
And they, when they heard that he was alive, and had been seen of her, disbelieved.
And they, when it came to their ears that he was living, and had been seen by her, had no belief in it.
When they heard that he was alive, and had been seen by her, they disbelieved.
And when they heard that he was alive and had been seen by her, they did not believe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
13De gikk tilbake og fortalte det til de andre; men heller ikke dem trodde de.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstått.
11Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
22Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en visjon av engler, som sa at han lever.
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
8Da gikk også den andre disippelen, han som hadde kommet først til graven, inn, og han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så vendte disiplene tilbake til sine egne.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun seg rundt og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
40Han viste dem hendene og føttene sine.
41Mens de av glede ennå ikke trodde og undret, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
22Da han sto opp fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette, og de trodde Skriftens ord og det Jesus hadde sagt.
4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit drakt, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet. Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.
8Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av frykt og undring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
17Da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
37Selv om han hadde gjort så mange tegn for dem, trodde de likevel ikke på ham,
24En av de tolv, Tomas kalt Didymus, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke ser naglemerkene i hans hender og stikker fingeren i merkene, og stikker hånden i siden hans, vil jeg ikke tro det.»
45Da trodde mange av jødene som hadde kommet til Maria, og sett hva Jesus hadde gjort, på ham.
9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
18Maria Magdalena gikk av sted og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren!» og at han hadde sagt dette til henne.
16men deres øyne ble holdt for at de ikke skulle kjenne ham igjen.
29Jesus sa til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett, men likevel har trodd.»
36Men jeg har sagt dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
3For dem fremsto han også levende etter å ha lidd, med mange overbevisende bevis, og han viste seg for dem i førti dager, mens han talte om Guds rike.
20Så sa han dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
33De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå.
7Gå fort og si til hans disipler at han er reist opp fra de døde. Og se, han går før dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, dette har jeg sagt dere.
26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri noensinne dø. Tror du dette?"
31Deres øyne ble da åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.
31og han ble sett i mange dager av dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
27Deretter sa han til Tomas: «Kom med fingeren din her, og se hendene mine. Kom med hånden og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»
3Da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
5For heller ikke hans brødre trodde på ham.