Matteus 14:28
Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."
Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."
Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Peter replied, 'Lord, if it is You, command me to come to You on the water.'
Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'
Men Peder svarede ham og sagde: Herre, dersom det er dig, da byd mig komme til dig paa Vandet.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
And Peter answered him and said, Lord, if it is you, command me to come to you on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham: Herre, hvis det er deg, si at jeg kan komme til deg på vannet.
Peter answered him and sayde: master if thou be he bid me come vnto the on the water.
Peter answered him, & saide: LORDE, yf it be thou, byd me come vnto the vpon ye water.
Then Peter answered him, and saide, Master, if it be thou, bid me come vnto thee on the water.
Peter aunswered hym, and sayde: Lorde, yf it be thou, byd me come vnto thee, on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
And Peter answering him said, `Sir, if it is thou, bid me come to thee upon the waters;'
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto the upon the waters.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee upon the waters.
And Peter, answering, said to him, Lord, if it is you, give me the order to come to you on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
Peter said to him,“Lord, if it is you, order me to come to you on the water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa: "Kom." Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: "Herre, frels meg!"
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: "Det er et spøkelse" og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
29«Og hvem sier dere at jeg er?» spurte han. Peter svarte: «Du er Kristus.»
19Da de hadde rodd tre eller fire kilometer, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
20Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
4Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her; hvis du vil, la oss lage tre hytter: en til deg, en til Moses og en til Elia.
48Han så at de slet med å ro fordi vinden var imot dem. Rundt fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.
50Alle så ham og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
6Han kom til Simon Peter, og Peter sa til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
15Han sa til dem: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?"
16Simon Peter svarte: "Du er Messias, den levende Guds Sønn."
7Den disippel som Jesus elsket, sa til Peter: 'Det er Herren.' Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg kappen, for han var naken, og kastet seg i sjøen.
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.
68Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.
24Plutselig kom det en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
26Han svarte: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, siden til og med vinden og sjøen adlyder ham!
28Peter begynte å si til Jesus: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
7Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
20Da spurte han dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
29Men Peter sa til ham: «Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg!»
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.
25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han, siden han befaler både vindene og vannet, og de adlyder ham?
39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti still, vær rolig!» Da la vinden seg, og det ble blikkstille.
40Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»
36Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Hvor jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
37Peter sa til ham: «Herre, hvorfor ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.»
28Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
5Da sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss lage tre hytter: en for deg, en for Moses og en for Elia.
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: 'Herre, hva med ham?'
22En dag gikk han og disiplene hans om bord i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de satte av sted.
4Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast garnene deres til fangst.»
5Simon svarte: «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste garnet.»
24Simon Peter gjorde tegn til denne og ba ham spørre hvem han mente.
22Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
27Peter svarte ham: "Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få da?"
28Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
9Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!»