Romerbrevet 3:5
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig som bringer hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett gjør Guds rettferdighet tydeligere, hva skal vi da si? Er ikke Gud urettferdig når han fører vrede? (Jeg taler her som et menneske.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si da? Er Gud urettferdig når han viser vrede? — Jeg taler på menneskelig vis. —
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men om vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet stadfester Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar harm komme? (Jeg taler på menneskelig vis)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unjust for bringing His wrath on us? (I am speaking in human terms.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han bringer vrede over oss? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vor Uretfærdighed beviser Guds Retfærdighed, hvad ville vi da sige? mon Gud er uretfærdig, at han fører Vreden over os? — Jeg taler efter menneskelig Viis. —
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? Jeg taler på menneskelig vis.
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler som et menneske.)
Men hvis Guds rettferdighet støttes av vår urett, hva skal vi si da? Er det galt av Gud å bli sint (som noen kanskje sier)?
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance?(I speak as a man)
Yf oure vnrightewesnes make the rightewesnes of God more excellent: what shall we saye? Is God vnrighteous which taketh vengeauce? I speake after the maner of me.
But yf it be so, that oure vnrighteousnes prayseth ye righteousnes of God, what shal we saye? Is God then vnrighteous, that he is angrie therfore? (I speake thus after the maner off men)
Now if our vnrighteousnes comend the righteousnes of God, what shal we say? Is God vnrighteous which punisheth? (I speake as a man.)
But yf our vnrighteousnes setteth foorth the righteousnes of God, what shall we saye? Is God vnryghteous which taketh vengeaunce? I speake after the maner of men,
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? [Is] God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
And, if our unrighteousness God's righteousness doth establish, what shall we say? is God unrighteous who is inflicting the wrath? (after the manner of a man I speak)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if the righteousness of God is supported by our wrongdoing what is to be said? is it wrong for God to be angry (as men may say)?
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
But if our unrighteousness demonstrates the righteousness of God, what shall we say? The God who inflicts wrath is not unrighteous, is he?(I am speaking in human terms.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Slett ikke! Ellers, hvordan skal Gud kunne dømme verden?
7For dersom Guds sannhet har blitt merkelig stor ved min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8Og hvorfor ikke, som vi noen ganger blir baktalt for å si (som noen hevder at vi sier): «La oss gjøre det onde for at det gode kan komme av det.» Deres dom er rettferdig.
9Hva så? Har vi noen fordel? Overhodet ikke! For vi har allerede anklaget både jøder og grekere for å være under synd,
10som det står skrevet: «Det er ingen rettferdig, ikke en eneste.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
3For hva så om noen viser vantro? Skal deres vantro oppheve Guds trofasthet?
4Slett ikke! La Gud være sann, selv om ethvert menneske er en løgner; som det står skrevet: «For at du skal bli rettferdiggjort i dine ord, og seire når du blir dømt.»
17For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som skrevet er: 'Den rettferdige skal leve av tro.'
18Guds vrede blir jo åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, enhver som dømmer. For i det du dømmer andre, fordømmer du deg selv, fordi du gjør de samme tingene.
2Og vi vet at Guds dom er etter sannheten over dem som gjør slike ting.
3Mener du, menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting, og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du hans godhets rikdom, hans tålmodighet og overbærenhet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men etter din hardhet og ditt ubønhørlige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og til åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
6som skal gi enhver etter hans gjerninger:
17Men hvis vi, i vår søken etter å bli rettferdige i Kristus, skulle finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
26i Guds tålmodighet, for å vise sin rettferdighet i den nåværende tid, slik at han kan være både rettferdig og den som rettferdiggjør den som har tro på Jesus.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdighet som er av tro.
20for menneskets vrede virker ikke Guds rettferdighet.
5Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, så dere kan aktes verdige til Guds rike, for hvis skyld dere også lider.
6For det er rettferdig hos Gud å gi dem som plager dere, trengsel,
33Hvem skal anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, får sin tro regnet som rettferdighet.
6Slik som også David sier om den lykke mennesket har, hvem Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger.
8men vrede og harme over dem som er trassige og ikke lyder sannheten, men lyder urettferdigheten.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli større?
3For i uvitende om Guds rettferdighet og i forsøk på å etablere sin egen rettferdighet, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.
9For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, hvor mye mer vil rettferdighetens tjeneste overgå i herlighet.
18Så da, likesom én manns overtredelse førte til fordømmelse for alle mennesker, slik fører også én manns rettferdige gjerning til livets rettferdiggjørelse for alle mennesker.
21For ham som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
19Ta ikke hevn selv, kjære, men gi rom for vreden; for det er skrevet: Hevnen hører meg til; jeg vil gjengjelde, sier Herren.
18Og hvis den rettferdige knapt blir frelst, hvor vil da den ugudelige og synderen vise seg?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
30For vi kjenner ham som har sagt: Hevnen hører meg til; jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og igjen: Herren skal dømme sitt folk.
16Og gaven var ikke som ved den enes synd. For dommen førte etter den ene til fordømmelse, men nådegaven etter mange overtredelser til frifinnelse.
19Du vil da si til meg: «Hvorfor irettesetter han da fortsatt? For hvem kan motstå hans vilje?»