Apostlenes gjerninger 12:5
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Herodes skulle føre ham fram, var Peter den natten i fengsel og sov mellom to soldater, med lenker om hendene. Vaktpostene sto foran døren og passet på fengselet.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: «Gjør deg i stand og ta på deg sandaler!» Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: «Kle deg i kappen din og følg meg!»
10De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
11Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»
12Da han hadde tenkt over dette, dro han til huset til Maria, mor til Johannes, som også ble kalt Markus; der var det mange samlet og ba.
13Da Peter banket på inngangsdøren, kom en jente ved navn Rhoda og svarte.
14Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
15De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
17Han ba dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så dro han bort og gikk til et annet sted.
18Da det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som var blitt av Peter.
19Herodes lette etter ham, men da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og oppholdt seg der.
3Da Herodes så at dette gledet jødene, bestemte han seg for også å ta Peter til fange. (Det var under de usyrede brøds dager.)
4Han tok Peter og satte ham i fengsel, og overlot ham til fire grupper med soldater som skulle vokte ham. Han planla å føre ham fram for folket etter påske.
18Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fangenskap.
19Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Men ypperstepresten kom og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele de eldste i Israels folk, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
17Vær utholdende i bønn.
42De var vedholdende i apostlenes lære og fellesskapet, brødsbrytelse og bønnene.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be rundt den sjette timen.
25Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26Men plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnlaget for fengselet ble rystet; og med det samme åpnet alle dørene seg, og alle lenker ble løst.
2Vær utholdende i bønn og hold dere våkne med takksigelser.
3Be også for oss, så Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg er bundet for.
12Det skjedde i de dagene at han gikk ut på fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn.
16Men Peter sto ved døren utenfor. Den andre disippelen gikk ut, snakket med portvokteren og lot Peter komme inn.
15I disse dager reiste Peter seg midt blant disiplene og sa (det var en samling på omkring hundre og tyve mennesker):
12Gled dere i håpet; vær tålmodige i trengsel; vær vedholdende i bønn.
4Men vi vil holde fast ved bønn og Guds ord.
1På den tiden begynte kong Herodes å forfølge noen av dem som tilhørte menigheten.
30Og Kornelius sa: «For fire dager siden, akkurat på denne timen, fastet jeg og ba i mitt hus, og en mann i skinnende klær sto foran meg.
31Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
40Men Peter sendte ut alle. Så falt han på kne og ba; og da han snudde seg mot liket, sa han: "Tabita, stå opp!" Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25Plutselig kom det en og rapporterte til dem og sa: «Se, de mennene som dere har satt i fengselet, står i templet og underviser folket.»
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket; og de var alle samlet på Salomos søyleganger.
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet klokka ni for bønn.
25Brødre, be om vår forbønn.
32Men jeg har bedt for deg, så din tro ikke skal svikte; og når du en gang omvender deg, styrk brødrene dine.
4Han stirret på ham og ble veldig redd og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte: «Dine bønner og dine almissers gjerninger har steget opp for Gud som et minne.»
18Be alltid med all slags bønn og påkallelse i Ånden, og vær årvåkne i dette, med all utholdenhet og bønn for alle de hellige.
66Og mens Peter var nede i gården, kom en tjenestepike til ypperstepresten:
3De la hendene på dem og tok dem til fange til neste dag, for kvelden var allerede kommet.
29Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
42Og hele dagen i templet og fra hus til hus, sluttet de ikke å undervise og evangelisere Jesus som er Kristus.
23Da ba han dem inn og ga dem husrom. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
55Og da de hadde tent et bål midt på plassen, og sittet sammen, satt Peter midt blant dem.