Apostlenes gjerninger 16:25
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnlaget for fengselet ble rystet; og med det samme åpnet alle dørene seg, og alle lenker ble løst.
27Og fengselsvokteren våknet, og da han så at dørene til fengselet var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene hadde stukket av.
28Men Paulus ropte med høy stemme: "Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!"
29Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
30Og han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.
24Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det indre fengselet og fastsatte føttene deres i stokken.
18Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fangenskap.
19Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
33Og han tok dem med seg den samme natten, vasket sårene deres og ble døpt med det samme, han og hele sitt hus.
34Og han førte dem opp i huset sitt, beredt et måltid for dem, og gledet seg sammen med hele sitt hus fordi han hadde trodd på Gud.
35Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
36Og fengselsvokteren meldte dette til Paulus og sa: "Myndighetene har sendt for å la dere dra; kom nå ut og gå i fred."
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
38Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
40Da de var kommet ut av fengselet, gikk de inn til Lydia; og da de så brødrene, oppmuntret de dem og dro.
5Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, var Peter den natten i fengsel og sov mellom to soldater, med lenker om hendene. Vaktpostene sto foran døren og passet på fengselet.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å dele brødet, talte Paulus til dem, fordi han skulle dra neste dag; han fortsatte å tale helt til midnatt.
13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byen til en elv, hvor vi antok at det var bønnetjeneste; og vi satte oss ned og talte til kvinnene som hadde samlet seg der.
14En kvinne ved navn Lydia, en selger av purpur fra byen Tyatira som tilbad Gud, lyttet til det som ble sagt.
9Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.
10Brødrene sendte Paulus og Silas straks bort om natten, for å rømme fra fare; men Silas og Timoteus ble igjen der.
22Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
29Paulus sa: "Jeg ønsker til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, skulle bli som jeg, unntatt for disse lenkene."
30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.
3Be også for oss, så Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg er bundet for.
16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.
36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne sammen med dem alle og ba.
9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
24Og de priste Gud for meg.
21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
16Det skjedde at mens vi var på vei for å be, møtte vi en tjenestepike som hadde en spådomsånd.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas; en stor mengde grekere som fryktet Gud, og mange fremstående kvinner.
30Og de sang lovsanger og gikk ut til Oljeberget.
24Da de hørte dette, løftet de enstemmig sin stemme til Gud og sa: "Herre, du er Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem,
3De la hendene på dem og tok dem til fange til neste dag, for kvelden var allerede kommet.
12Hele menigheten ble stille og hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alt det Gud hadde gjort med under og tegn blant folkene gjennom dem.
6Midt på natten lød det et rop: "Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham!"
19Syng og tal med hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger; syng og spill i deres hjerter til Herren.