Apostlenes gjerninger 9:40
Men Peter sendte ut alle. Så falt han på kne og ba; og da han snudde seg mot liket, sa han: "Tabita, stå opp!" Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte ut alle. Så falt han på kne og ba; og da han snudde seg mot liket, sa han: "Tabita, stå opp!" Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter ba dem alle gå ut, og han kneilte ned og ba; og han vendte seg mot kroppen og sa: Tabitha, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde kvinnen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter stakk dem alle til side, knelte ned og ba. Han vendte seg til den døde og sa: «Tabitha, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte alle ut og knelte ned og ba. Så vendte han seg til kroppen og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sent everyone out of the room, then knelt down and prayed. Turning toward the body, he said, "Tabitha, arise." She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Petrus viste Alle ud, faldt paa Knæ og bad; og han vendte sig til Legemet og sagde: Tabitha, staa op! Men hun oplod sine Øine, og der hun saae Petrus, satte hun sig op.
But Peter put them all forth, and kneeled down, and prayed; and turning him to the body said, Tabitha, arise. And she opened her eyes: and when she saw Peter, she sat up.
Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
But Peter put them all outside, and knelt down and prayed; and turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes, and when she saw Peter she sat up.
But Peter put them all forth, and kneeled down, and prayed; and turning him to the body said, Tabitha, arise. And she opened her eyes: and when she saw Peter, she sat up.
Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Deretter vendte han seg mot den døde og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene og så Peter, og satte seg opp.
Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg til den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba; og vendte seg mot kroppen, sa han: Tabita, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
And Peter put the all forth and kneled doune and prayde and turned him to ye body and sayde: Tabitha aryse. And she opened her eyes and whe she sawe Peter she sat vp.
And wha Peter had put them all forth, he kneled downe, made his prayer, and turned him vnto the body, and sayde: Tabitha, ryse vp. And she opened hir eyes: and whan she sawe Peter she sat hir downe agayne.
But Peter put them all forth, and kneeled downe, and prayed, and turned him to the body, and sayd, Tabitha, arise; she opened her eyes, and when she sawe Peter, sate vp.
And Peter put them all foorth, and kneled downe, and prayed, and turned hym to the body, and sayde: Tabitha aryse. And she opened her eyes, and when she sawe Peter, she sate vp.
But Peter put them all forth, and kneeled down, and prayed; and turning [him] to the body said, Tabitha, arise. And she opened her eyes: and when she saw Peter, she sat up.
Peter put them all out, and kneeled down and prayed. Turning to the body, he said, "Tabitha, get up!" She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
And Peter having put them all forth without, having bowed the knees, did pray, and having turned unto the body said, `Tabitha, arise;' and she opened her eyes, and having seen Peter, she sat up,
But Peter put them all forth, and kneeled down and prayed; and turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes; and when she saw Peter, she sat up.
But Peter put them all forth, and kneeled down and prayed; and turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes; and when she saw Peter, she sat up.
But Peter made them all go outside, and went down on his knees in prayer; and turning to the body, he said, Tabitha, get up. And, opening her eyes, she saw Peter and got up.
Peter put them all out, and kneeled down and prayed. Turning to the body, he said, "Tabitha, get up!" She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
But Peter sent them all outside, knelt down, and prayed. Turning to the body, he said,“Tabitha, get up.” Then she opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Han tok henne ved hånden og løftet henne opp; og da han hadde kallt sammen de hellige og enkene, viste han henne levende.
42Det ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.
32Det skjedde at Peter reiste rundt i alle stedene, og kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Aeneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år, for han var lam.
34Peter sa til ham: "Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og gjør sengen din i stand." Og straks stod han opp.
35Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
36I Jaffa var det en disippel ved navn Tabita, som oversatt betyr Dorcas; hun var kjent for sine gode gjerninger og de almissene hun ga.
37Det skjedde i de dagene at hun ble syk og døde; de vasket henne og la henne i et rom.
38Nær Lydda, som var ved Jaffa, hørte disiplene at Peter var der, og de sendte to menn etter ham, og ba ham om ikke å nøle med å komme til dem.
39Peter stod opp og dro med dem. Da han kom, førte de ham til det øverste rom, og alle enkene stod gråtende foran ham og viste ham de skjortene og kappen som Dorcas hadde laget mens hun var sammen med dem.
24sa han: 'Gå bort, jenta er ikke død, men sover.' Og de lo av ham.
25Men da folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
9Peter sa til henne: «Hvorfor ble dere enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har gravlagt mannen din står ved døren, og de vil bære deg ut.»
10Hun falt straks ned ved hans føtter og døde. De unge menn kom inn, fant henne død, og etter å ha båret henne ut, gravla de henne ved siden av mannen hennes.
54Men han tok henne ved hånden og ropte: Jentunge, stå opp!
55Og hennes ånd kom tilbake, og hun reiste seg straks opp; og han befalte at hun skulle gi henne noe å spise.
41Og han tok tak i barnets hånd og sa til henne: "Talitha kum!" Det betyr: "Jente, jeg sier deg, reis deg!"
42Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.
6Peter sa: "Jeg har verken sølv eller gull, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, fra Nasaret, navn, reis deg og gå!"
7Og han grep ham i høyre hånd og løftet ham opp. Straks ble føttene og anklene hans styrket.
8Og han spratt opp, sto oppreist og begynte å gå, og gikk inn i tempelet sammen med dem, hoppende og priste Gud.
9Og hele folket så ham gående og prise Gud.
10De gjenkjente ham som den som satt og ba om gaver ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring over hva som nettopp hadde skjedd med ham.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be rundt den sjette timen.
52Og alle gråt og sørget over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
13Da Peter banket på inngangsdøren, kom en jente ved navn Rhoda og svarte.
14Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.
7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.
26Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stoppet. Han sa: 'Unge mann, jeg sier deg, stå opp.'
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til moren.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.
31Og han gikk til henne, tok henne i hånden og løftet henne opp; og feberen forlot henne straks, og hun begynte å tjene dem.
4Han stirret på ham og ble veldig redd og sa: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte: «Dine bønner og dine almissers gjerninger har steget opp for Gud som et minne.»
14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet klokka ni for bønn.
9hvis vi nå blir spurt om en god handling mot en lam mann, hvordan han ble helbredet,
4Men Peter begynte å forklare dem alt i rekkefølge og sa:
39Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
43Og etter å ha sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
3Da han så på Peter og Johannes som var på vei inn i tempelet, ba han dem om hjelp.
18Mens han sa dette til dem, kom en leder og bøyde seg for ham og sa: 'Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
6De unge menn reiste seg, bar ham ut, og etter å ha gravlagt ham, la de ham i jorden.
11Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn på den gaten som heter Den rette, og spør etter Saul fra Tarsus i Judas hus; for se, han ber,
13Og han forklarte oss hvordan han hadde sett engelen stå i huset sitt og si: "Send bud til Joppe etter Simon, som også kalles Peter."
36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne sammen med dem alle og ba.
12Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
39Og han sto over henne og talte strengt til feberen, og den forlot henne; og straks reiste hun seg og begynte å tjene dem.