Matteus 9:18
Mens han sa dette til dem, kom en leder og bøyde seg for ham og sa: 'Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han sa dette til dem, kom en leder og bøyde seg for ham og sa: 'Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han sa disse tingene, se, kom en viss høvding og tilbad ham, og sa: «Min datter er nå død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.
Mens han snakket til dem, kom en synagogeforstander, bøyde seg for ham og sa: "Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden på henne, så skal hun leve."
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
Mens han talte disse tingene, kom en hersker og tilba ham og sa: «Min datter er nå død; kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte dette til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så hun skal leve.
While he was saying this, a ruler came and knelt before him, saying, 'My daughter has just died. But come and place your hand on her, and she will live.'
Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
Der han talede dette til dem, see, da kom en Øverste, og faldt ned for ham og sagde: Min Datter er moxen død; men kom og læg din Haand paa hende, saa skal hun leve.
While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
Mens han talte dette til dem, kom en viss leder og tilba ham, og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
While he spoke these things to them, behold, a certain ruler came, and worshiped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay your hand upon her, and she shall live.
While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
Mens han talte dette til dem, kom en leder, bøyde seg for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
Mens han sa dette til dem, kom en høvding og tilba ham og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.
Whyls he thus spake vnto the beholde ther came a certayne ruler and worshipped him sayinge: my doghter is euen now deceased but come and lay thy honde on her and she shall live.
Whyle he thus spake vnto them, beholde there came a certayne ruler, and worshipped him, sayinge: My doughter is eue now deceased, but come and lay yi honde on her, and she shall liue.
While hee thus spake vnto them, beholde, there came a certaine ruler, and worshipped him, saying, My daughter is nowe deceased, but come and laie thine hande on her, and shee shall liue.
Whyle he spake these thynges vnto them, beholde, there came a certayne ruler, and worshypped hym, saying: My daughter is euen nowe dead, but come and lay thy hande vpon her, and she shall lyue.
¶ While he spake these things unto them, behold, there came a certain ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he told these things to them, behold, a ruler came and worshiped him, saying, "My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live."
While he is speaking these things to them, lo, a ruler having come, was bowing to him, saying that `My daughter just now died, but, having come, lay thy hand upon her, and she shall live.'
While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he spake these things unto them, behold, there came a ruler, and worshipped him, saying, My daughter is even now dead: but come and lay thy hand upon her, and she shall live.
While he was saying these things to them, there came a ruler and gave him worship, saying, My daughter is even now dead; but come and put your hand on her, and she will come back to life.
While he told these things to them, behold, a ruler came and worshiped him, saying, "My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live."
Restoration and Healing As he was saying these things, a leader came, bowed low before him, and said,“My daughter has just died, but come and lay your hand on her and she will live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og se, en av synagogelederne kom, som kaltes Jairus; og da han så Jesus, falt han ned for føttene hans.
23Og han ba ham inderlig og sa: "Min datter, hun ligger på dødsleiet; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve."
24Og han dro med ham. Og mange mennesker fulgte ham og trykket seg mot ham.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun med frykt og bæven og falt ned foran ham og forklarte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Jesus sa til henne: Vær modig, datter! Din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han talte, kom det noen fra husets overhode og sa til ham: Datteren din er død; ikke plager Mesteren lenger.
50Jesus hørte det og svarte ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn sammen med seg, unntatt Peter, Jakob og Johannes samt faren og moren til jenta.
52Og alle gråt og sørget over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham, fordi de visste at hun var død.
54Men han tok henne ved hånden og ropte: Jentunge, stå opp!
55Og hennes ånd kom tilbake, og hun reiste seg straks opp; og han befalte at hun skulle gi henne noe å spise.
34Og Jesus sa til henne: "Datter, din tro har frelst deg; gå i fred, og vær frisk fra din plage."
35Mens han enda talte, kom folk fra synagogelederens hus og sa: "Din datter er død; hvorfor plager du mesteren videre?"
36Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"
41Og se, en mann ved navn Jaïrus kom, og han var overhode for synagogen; og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til ham.
42For hans eneste datter var tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, presset folkemengden på ham.
43Og en kvinne som hadde vært plaget av blødning i tolv år, og som hadde brukt oppall sin formue på leger, men ikke blitt helbredet av noen,
44kom bakfra og rørte ved kanten av klærne hans; og straks stoppet blødningen hennes.
19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
20Da nærmet en kvinne seg fra siden og rørte ved kanten av kappen hans.
21for hun sa til seg selv: 'Om jeg bare kan røre ved kappen hans, vil jeg bli helbredet.'
22Jesus snudde seg, så henne og sa: 'Vær trygg, datter; din tro har gjort deg helbredet.' Kvinnen ble frisk umiddelbart.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folkemengden som skapte uro,
24sa han: 'Gå bort, jenta er ikke død, men sover.' Og de lo av ham.
25Men da folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
26Nyheten spredte seg over hele regionen.
38Og de kom til huset til synagogelederen, og han oppdaget et stort bråk og folk som gråt og hylte.
39Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
40Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Og han tok tak i barnets hånd og sa til henne: "Talitha kum!" Det betyr: "Jente, jeg sier deg, reis deg!"
42Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
28Da svarte Jesus og sa til henne: O kvinne, stor er din tro! Må det skje deg som du ønsker. Og datteren hennes ble helbredet fra den timen.
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Så reiste hun seg og tjente ham.
25For en kvinne, hvis datter hadde en uren ånd, hørte om ham, kom og kastet seg ned for føttene hans.
22Og se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra de områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er grusomt plaget av en demon.
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
31Og han gikk til henne, tok henne i hånden og løftet henne opp; og feberen forlot henne straks, og hun begynte å tjene dem.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stoppet. Han sa: 'Unge mann, jeg sier deg, stå opp.'
49Kongen sier til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
14Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, og bøyd seg ned for ham.
13Han la hendene på henne, og straks ble hun rettet opp og lovpriste Gud.
27Da hun fikk høre om Jesus, kom hun bakfra i mengden og berørte kanten av kappen hans.
28For hun tenkte for seg selv: "Hvis jeg bare får berøre kanten av klærne hans, kan jeg bli helbredet."
42Og mens han kom, kastet den onde ånden han ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus befalte den urene ånden, og han helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
30Og hun dro hjem til sitt hus og fant at demonene hadde forlatt datteren, som lå på sengen.
25Kvinnen kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
38Og se, en mann fra folket ropte ut: "Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er eneste sønn.
40Jesus stod stille og kalte på ham, og da han kom nær, spurte han ham,