Apostlenes gjerninger 23:24

NT, oversatt fra gresk

Og la også prøve å skaffe hester som de kan sette Paul på og redde ham til Felix, guvernøren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:26 : 26 Claudius Lysias til den mektige guvernøren Felix, hilsen.
  • Apg 24:10 : 10 Paulus svarte, etter at guvernøren nikket til ham for å tale: "Siden du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg nå forsvare meg selv mer presist.
  • Apg 25:14 : 14 Og da de hadde oppholdt seg der mange dager, la Festus frem saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som er etterlatt av Felix, som fange.»
  • Apg 23:33-24:3 : 33 Da de kom til Cæsarea og ga brevet til guvernøren, ble Paul ført fram til ham. 34 Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia, 35 sa han: "Jeg skal høre deg når også anklagerne dine kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium. 1 Etter fem dager kom ypperstepresten Ananias ned til guvernøren sammen med de eldste og en taler ved navn Tertyllus, som fremførte anklager mot Paulus. 2 Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertyllus å anklage ham og sa: "Vi har fått stor fred i kraft av dine handlinger, og gjennom deg har dette folket opplevd mange gode gjerninger. 3 Vi takker deg derfor, respekterte Felix, med stor takknemlighet.
  • Matt 27:2 : 2 De bandt ham og førte ham til guvernøren Pontius Pilatus.
  • Luk 3:1 : 1 I det femtende året av Tiberius Cæsar, da Pontius Pilatus var guvernør over Judea, Herodes var fyrste i Galilea, hans bror Filippos var fyrste over Iturea og Trachonitis, og Lysanias var fyrste i Abilene,
  • Luk 10:34 : 34 Men en samaritan, som reiste forbi, kom til ham; og da han så ham, fikk han medfølelse.
  • Apg 24:22-27 : 22 Da Felix hørte dette, utsatte han saken, for han kjente bedre til denne saken og sa: "Når kommandant Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre alt dette." 23 Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham. 24 Etter noen dager kom Felix med sin ektefelle Drusilla, som var jødinne, og sendte bud etter Paulus for å høre ham om troen på Kristus. 25 Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg." 26 Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham. 27 Men etter to år fikk Felix en etterfølger, Porcius Festus; og siden Felix ønsket å vise velvilje mot jødene, lot han Paulus bli igjen i fengsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."

    18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."

    19Og kommandanten tok ham ved hånden og førte ham til side og spurte: "Hva er det du har å fortelle meg?"

    20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."

    21Så vær ikke overbevist av dem; for det ligger mer enn førti menn i bakhold for å drepe ham, og de har bandt seg selv med en ed om at de ikke vil spise eller drikke før de dreper ham; nå er de klare og venter bare på løftet fra deg."

    22Da kommandanten sendte ham bort, ga han ham ordre om ikke å si til noen at han hadde fortalt ham dette.

    23Og han kalte til seg to av offiserene og sa: "Sett i stand to hundre soldater slik at de kan dra til Cæsarea, samt sytti ryttere og to hundre spydbærere, fra den tredje time av natten."

  • 80%

    25Og han skrev et brev som inneholdt følgende innhold:

    26Claudius Lysias til den mektige guvernøren Felix, hilsen.

    27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.

  • 76%

    22Da Felix hørte dette, utsatte han saken, for han kjente bedre til denne saken og sa: "Når kommandant Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre alt dette."

    23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

    24Etter noen dager kom Felix med sin ektefelle Drusilla, som var jødinne, og sendte bud etter Paulus for å høre ham om troen på Kristus.

    25Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."

    26Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.

    27Men etter to år fikk Felix en etterfølger, Porcius Festus; og siden Felix ønsket å vise velvilje mot jødene, lot han Paulus bli igjen i fengsel.

  • 76%

    30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.

    31Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.

    32Neste dag lot de rytterne reise med ham, men de selv vendte tilbake til leiren.

    33Da de kom til Cæsarea og ga brevet til guvernøren, ble Paul ført fram til ham.

    34Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,

  • 73%

    10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.

    11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 15Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."

  • 72%

    2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,

    3De ba om at han skulle sende Paulus til Jerusalem, idet de la en bakhold for å drepe ham underveis.

    4Festus svarte at Paulus skulle oppbevares i Caesarea, men han selv ville dra dit snart.

    5«De fremste blant dere», sa han, «kan komme ned, og hvis det er noe galt med denne mannen, så må de anklage ham.»

    6Etter å ha oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Caesarea; neste dag, idet han satte seg på dommersetet, befalte han at Paulus skulle føres fram.

  • 1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.

  • 30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.

  • 23Neste dag, da Agrippa og Bernikke kom med stor ære og var kommet inn i audienslokalet sammen med de høytstående offiserene og byens ledende menn, befalte Festus at Paulus skulle føres inn.

  • 71%

    14Og da de hadde oppholdt seg der mange dager, la Festus frem saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som er etterlatt av Felix, som fange.»

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.

  • 24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

  • 2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertyllus å anklage ham og sa: "Vi har fått stor fred i kraft av dine handlinger, og gjennom deg har dette folket opplevd mange gode gjerninger.

  • 24befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.

  • 70%

    31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.

    32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.

    33Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 21Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.

  • 43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.

  • 16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.

  • 9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du gå opp til Jerusalem og bli dømt der over disse spørsmålene?»

  • 17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.

  • 3Neste dag kom vi til Sidon. Julius viste godhet mot Paulus og lot ham dra til vennene sine for å få hjelp.

  • 7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.

  • 2De bandt ham og førte ham til guvernøren Pontius Pilatus.

  • 23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.