Apostlenes gjerninger 23:25

NT, oversatt fra gresk

Og han skrev et brev som inneholdt følgende innhold:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    26Claudius Lysias til den mektige guvernøren Felix, hilsen.

    27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.

  • 80%

    22Da kommandanten sendte ham bort, ga han ham ordre om ikke å si til noen at han hadde fortalt ham dette.

    23Og han kalte til seg to av offiserene og sa: "Sett i stand to hundre soldater slik at de kan dra til Cæsarea, samt sytti ryttere og to hundre spydbærere, fra den tredje time av natten."

    24Og la også prøve å skaffe hester som de kan sette Paul på og redde ham til Felix, guvernøren.

  • 76%

    29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.

    30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.

    31Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.

    32Neste dag lot de rytterne reise med ham, men de selv vendte tilbake til leiren.

    33Da de kom til Cæsarea og ga brevet til guvernøren, ble Paul ført fram til ham.

    34Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,

  • 73%

    22Da Felix hørte dette, utsatte han saken, for han kjente bedre til denne saken og sa: "Når kommandant Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre alt dette."

    23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

    24Etter noen dager kom Felix med sin ektefelle Drusilla, som var jødinne, og sendte bud etter Paulus for å høre ham om troen på Kristus.

    25Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."

    26Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.

    27Men etter to år fikk Felix en etterfølger, Porcius Festus; og siden Felix ønsket å vise velvilje mot jødene, lot han Paulus bli igjen i fengsel.

  • 73%

    13Da flere dager var gått, kom kong Agrippa og Bernikke til Caesarea for å hilse på Festus.

    14Og da de hadde oppholdt seg der mange dager, la Festus frem saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som er etterlatt av Felix, som fange.»

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.

  • 72%

    25Men jeg fant ikke noe som var verdt døden hos ham, og da han selv påkalte keiseren, har jeg besluttet å sende ham.

    26Om ham kan jeg ikke skrive noe sikkert til min herre. Derfor førte jeg ham hit til dere, spesielt til deg, kong Agrippa, for at jeg skal ha noe å skrive etter at forhøret er foretatt.

    27For det synes ufornuftig for meg å sende en fange uten å angi årsaken til anklagene mot ham.

  • 71%

    1Da Festus kom til provinsen, etter tre dager dro han opp til Jerusalem fra Caesarea.

    2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,

    3De ba om at han skulle sende Paulus til Jerusalem, idet de la en bakhold for å drepe ham underveis.

    4Festus svarte at Paulus skulle oppbevares i Caesarea, men han selv ville dra dit snart.

    5«De fremste blant dere», sa han, «kan komme ned, og hvis det er noe galt med denne mannen, så må de anklage ham.»

    6Etter å ha oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Caesarea; neste dag, idet han satte seg på dommersetet, befalte han at Paulus skulle føres fram.

  • 23Og de skrev dette brevet hånden til dem: Apostlene, de eldste, og brødrene til de brødrene i Antiokia, Syria, og Kilikia, som er fra folkeslagene: Hilsen.

  • 15Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."

  • 70%

    17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."

    18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."

    19Og kommandanten tok ham ved hånden og førte ham til side og spurte: "Hva er det du har å fortelle meg?"

    20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."

  • 70%

    2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertyllus å anklage ham og sa: "Vi har fått stor fred i kraft av dine handlinger, og gjennom deg har dette folket opplevd mange gode gjerninger.

    3Vi takker deg derfor, respekterte Felix, med stor takknemlighet.

    4For ikke å ta opp mer av tiden din, ber jeg deg om å lytte til vår sak kort og presist, hvis du kan være så vennlig.

  • 23Neste dag, da Agrippa og Bernikke kom med stor ære og var kommet inn i audienslokalet sammen med de høytstående offiserene og byens ledende menn, befalte Festus at Paulus skulle føres inn.

  • 21Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.

  • 30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.

  • 69%

    7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.

    8Han befalte at anklagerne skulle komme direkte til deg, så du selv kan avhøre ham om alt det vi anklager ham for.

  • 25Det syntes godt for oss, etter å ha kommet sammen i enighet, å sende menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus.

  • 3Neste dag kom vi til Sidon. Julius viste godhet mot Paulus og lot ham dra til vennene sine for å få hjelp.

  • 17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 23Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg,

  • 30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.

  • 9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du gå opp til Jerusalem og bli dømt der over disse spørsmålene?»

  • 11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."