Apostlenes gjerninger 27:18

NT, oversatt fra gresk

Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:38 : 38 Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
  • Apg 27:19 : 19 Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
  • Fil 3:7-8 : 7 Men alt det som jeg tidligere regnet som gevinst, har jeg nå sett på som tap for Kristus. 8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi jeg kjenner den overordnede verdien av kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre! For hans skyld har jeg mistet alt, og jeg anser det som avfall, for at jeg skal vinne Kristus,
  • Hebr 12:1 : 1 Slik sett, da vi har så mange vitner som omgir oss, la oss kvitte oss med alt som hindrer oss og den synden som lett fanger oss, og med utholdenhet løpe det løpet som ligger foran oss,
  • Matt 16:26 : 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sitt liv? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?
  • Luk 16:8 : 8 Og herren priste den kloke forvalteren for at han hadde handlet klokt; for sønnene til denne verden er klokere i sitt slag enn lysenes sønner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.

    21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

    22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.

  • 86%

    13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.

    14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.

    15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.

    16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.

    17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.

  • 85%

    37Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.

    39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.

    40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.

    41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

    42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.

    43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.

    44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.

  • 82%

    26Men vi må gå på land på en bestemt øy.

    27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.

    28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.

    29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.

    30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.

    31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.

  • 79%

    6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.

    7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.

    8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.

    9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,

    10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'

  • 77%

    37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.

    38Og han var i akterstedet, sovende på puten. De vekket ham og sa til ham, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

  • 76%

    22En dag skjedde det at han gikk ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

  • 75%

    24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.

    25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under!'

  • 24Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.

  • 4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.

  • 73%

    1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.

  • 18Men sjøen ble opprørt av en sterk vind.

  • 1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.

  • 32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • 10De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.