Apostlenes gjerninger 9:8
Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; så de førte ham inn til Damaskus.
Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; så de førte ham inn til Damaskus.
Saulus reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Og Saul reiste seg fra jorden; da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham for hånden og brakte ham inn til Damaskus.
Og Saul reiste seg fra jorden; og da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham ved hånden inn til Damaskus.
Saulus reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saulus reiste seg opp fra jorden; og åpnet han sine øyne, så han ingen: men de ledet ham ved hånden, og førte ham inn i Damaskus.
Da reiste Saulus seg opp fra jorden, men skjønt hans øyne var åpne, kunne han ikke se. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saul reiste seg opp fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de tok ham i hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, så han ingen. Likevel førte de ham i hånden og brakte ham til Damaskus.
Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene sine, kunne han ikke se noe. De måtte lede ham ved hånden og føre ham inn i Damaskus.
Saul got up from the ground, but when he opened his eyes, he could see nothing. So they led him by the hand into Damascus.
Saulus reiste seg opp fra jorden, og når han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de førte ham inn i Damaskus ved hånden.
Men Saulus reiste sig op fra Jorden; men der han oplod sine Øine, saae han Ingen; men de ledte ham ved Haanden og førte ham ind i Damascus.
And Saul arose from the earth; and when his eyes were opened, he saw no man: but they led him by the hand, and brought him into Damascus.
Saul reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham i hånden og førte ham til Damaskus.
And Saul arose from the ground; and when his eyes were opened, he saw no one: but they led him by the hand and brought him into Damascus.
And Saul arose from the earth; and when his eyes were opened, he saw no man: but they led him by the hand, and brought him into Damascus.
Saulus reiste seg fra bakken, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De tok ham i hånden og førte ham til Damaskus.
Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden til Damaskus.
Saul reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; de ledet ham derfor ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Og Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe; og han ble ledet ved hånden inn til Damaskus.
And Saul arose from the erth and opened his eyes but sawe no man. Then ledde they him by the honde and brought him into Damasco.
Saul rose from the earth, and whan he had opened his eyes, he sawe noman. Neuertheles they toke him by the honde, & broughte him to Damasco:
And Saul arose from the ground, and opened his eyes, but sawe no man. Then led they him by the hand, and brought him into Damascus,
And Saul arose from the earth, and when he opened his eyes, he sawe no man: But they ledde him by the hande, and brought hym into Damascus.
And Saul arose from the earth; and when his eyes were opened, he saw no man: but they led him by the hand, and brought [him] into Damascus.
Saul arose from the ground, and when his eyes were opened, he saw no one. They led him by the hand, and brought him into Damascus.
and Saul arose from the earth, and his eyes having been opened, he beheld no one, and leading him by the hand they brought him to Damascus,
And Saul arose from the earth; and when his eyes were opened, he saw nothing; and they led him by the hand, and brought him into Damascus.
And Saul arose from the earth; and when his eyes were opened, he saw nothing; and they led him by the hand, and brought him into Damascus.
And Saul got up from the earth, and when his eyes were open, he saw nothing; and he was guided by the hand into Damascus.
Saul arose from the ground, and when his eyes were opened, he saw no one. They led him by the hand, and brought him into Damascus.
So Saul got up from the ground, but although his eyes were open, he could see nothing. Leading him by the hand, his companions brought him into Damascus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
4Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
6Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
9Han var i tre dager uten å se, og han spiste ikke og drakk ikke.
10Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn på den gaten som heter Den rette, og spør etter Saul fra Tarsus i Judas hus; for se, han ber,
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han kan se igjen."
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;
17Ananias dro av sted og gikk inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, min bror, Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien, for at du kan få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd."
18Straks falt noe som lignet skjell fra øynene hans, og han fikk synet tilbake; han reiste seg opp og ble døpt.
19Og da han hadde spist, fikk han styrken tilbake. Saul tilbrakte noen dager sammen med disiplene i Damaskus.
13kom til meg, og da han sto ved siden av meg, sa han: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
26Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
28Og han var med dem i Jerusalem og beveget seg fritt der,
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
14Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
16Men reis deg og stå på føttene dine! For jeg har åpenbart meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil vise deg.
11Og se, nå vil Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen en tid." Straks kom det over ham en tåke og mørke, og han lette etter noen som kunne lede ham.
22Så kom han til Betsaida, og de førte en blind til ham og ba ham om å ta på ham.
23Han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av landsbyen. Han spyttet i øynene hans, la hendene på ham og spurte om han så noe.
24Den blinde så opp og sa: «Jeg ser mennesker som om de var trær som gikk omkring.»
25Så la han hendene på øynene hans igjen, og han fikk synet tilbake og kunne se tydelig.
9Men Saulus (også kalt Paulus), fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
22Men Saul ble stadig sterkere, og han overbeviste jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at han er Messias.
1Da Jesus gikk forbi, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen.
9Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.
43Og straks fikk han synet tilbake og fulgte ham, idet han priste Gud; og hele folket, da de så det, gav prisen til Gud.
10De spurte ham: "Hvordan fikk du synet tilbake?"
26De spurte ham igjen: "Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?"
13De førte ham til fariseerne, han som engang var blind.
1Saul samtykket til hans død. Det skjedde på denne dagen en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; alle unntatt apostlene ble spredt ut over Judea og Samaria.
8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene med dem.
6Etter å ha sagt dette, spyttet han på bakken, laget leire av spyttet, og smurte leiren på øynene til den blinde mannen,
8Naboene og de som tidligere hadde sett ham som blind, sa: "Er ikke dette mannen som pleide å sitte og tigge?"
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg kan få synet tilbake.
9Og hele folket så ham gående og prise Gud.