Johannes 14:5
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan skal vi kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan skal vi kunne vite veien?'
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, 'Lord, we do not know where you are going, so how can we know the way?'
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas siger til ham: Herre! vi vide ikke, hvor du gaaer hen; og hvorledes kunne vi da vide Veien?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, Lord, we do not know where you are going; and how can we know the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sayde vnto him: Lorde we knowe not whyther thou goest. Also how is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas sayde vnto him: LORDE, we knowe not whither thou goest, & how can we knowe the waye?
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how ca we then know ye way?
Thomas sayth vnto hym: Lorde, we knowe not whither thou goest: And howe is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas says to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas saith to him, `Sir, we have not known whither thou goest away, and how are we able to know the way?'
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas said, Lord, we have no knowledge of where you are going; how may we have knowledge of the way?
Thomas said to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas said,“Lord, we don’t know where you are going. How can we know the way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro også på meg.
2I min fars hus er det mange rom. Hvis det ikke var slik, ville jeg ha sagt dette til dere. Jeg går for å forberede et sted for dere.
3Og når jeg har gått og forberedt et sted for dere, kommer jeg igjen og henter dere til meg, slik at hvor jeg er, der skal også dere være.
4Og hvor jeg skal gå, kjenner dere veien.
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
7Had dere virkelig kjent meg, ville dere også ha kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
8Filippus sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
9Jesus svarte: Så lenge har jeg vært sammen med dere, og likevel kjenner du meg ikke, Filippus? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
36'Simon Peter sa til ham: 'Herre, hvor går du?' Jesus svarte ham: 'Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.'
37'Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
5Men nå går jeg til ham som sendte meg; og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?
16Da sa Tomas, som ble kalt Didymus, til de andre disiplene: «La oss gå sammen, så vi kan dø med ham.»
21Jesus sa igjen til dem: 'Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i syndene deres; dit jeg går, kan dere ikke komme.'
22Jødene sa: 'Mon han vil ta sitt eget liv, siden han sier: 'Dit jeg går, kan ikke dere komme?'
16En kort stund, så ser dere meg ikke; og igjen, en kort stund, så skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
17Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mente han med dette han sa til oss: En kort stund, så ser dere meg ikke; og igjen, en kort stund, så skal dere se meg; og at jeg går til Faderen?
18De sa derfor: Hva mener han med 'en kort stund'? Vi forstår ikke hva han snakker om.
19Jesus forsto at de ville spørre ham, og sa til dem: Dere spør hverandre hva jeg mente da jeg sa: En kort stund, så ser dere meg ikke; og igjen, en kort stund, så skal dere se meg?
33'Barn, jeg er fortsatt med dere en kort tid. Dere vil lete etter meg, men slik jeg sa til jødene, så sier jeg også til dere: Hvor jeg går, kan dere ikke komme.'
14Jesus svarte dem: 'Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen; dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.'
22Judas (ikke Iskariot) sier til ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
23Jesus svarte og sa til ham: Hvis noen elsker meg, vil han holde mitt ord; og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og gjøre vår bolig hos ham.
67Jesus sa så til de tolv: "Vil også dere gå bort?"
68Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har ord med evig liv."
10Jesus svarte og sa til ham: «Du er en lærer i Israel, og skjønner ikke dette?»
11Sannlig, sannlig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
7Jesus svarte og sa til ham: 'Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.'
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg slik som Faderen har befalt meg. Reis dere, la oss gå.
24Men Thomas, en av de tolv, han som ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sier derfor til ham: "Vi har sett Herren." Men han svarte dem: "Med mindre jeg får se ham i hendene hans, hvor naglemerket er, og stikke fingeren min i naglemerket og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro."
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og han sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
27Deretter sier han til Thomas: "Sett fingeren din hit, og se hender mine; og legg hånden din hit og stikk den inn i siden min: og vær ikke vantro, men troende!"
28Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"
29Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, Thomas, har du trodd; salige er de som ikke har sett og likevel har trodd."
30Nå vet vi at du vet alt, og at du ikke trenger at noen spør deg; vi tror at du er utgått fra Gud.
34Dere vil søke meg, men dere skal ikke finne meg; og hvor jeg er, kan dere ikke komme."
57Mens de gikk, sa en til ham: "Jeg vil følge deg hvor du går hen, Herre."
36Hva mener han med dette han sier: "Dere vil søke meg, men dere skal ikke finne meg; og hvor jeg er, kan dere ikke komme?"
20Den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, at dere er i meg, og at jeg er i dere.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, og kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere ha glede av å høre at jeg sa: Jeg går til Faderen, for min Far er større enn meg.
19Da spurte de ham: 'Hvor er din Far?' Jesus svarte: 'Dere kjenner hverken meg eller min Far; hvis dere kjente meg, ville dere også ha kjent min Far.'
29Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen kommer fra."
27Men vi vet hvor denne mannen kommer fra; men når Kristus kommer, vil ingen vite hvor han kommer fra."
35Så lenge dere har lyset, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn. Dette sa Jesus, og da han hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg for dem.
13De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
17Det er Sannhetens Ånd; verden kan ikke ta imot ham fordi den ikke ser ham og ikke kjenner ham. Men dere kjenner ham, for han bor hos dere og skal være i dere.
16Jesus sa: Er også dere fortsatt så uten forståelse?
34Og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»