Johannes 20:28
Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"
Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."
Og Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Og Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Thomas answered him, 'My Lord and my God!'
Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
Og Thomas svarede og sagde til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said to him, My Lord and my God!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte ham: "Min Herre og min Gud!"
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Tomas svarte: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte ham: Min Herre og min Gud!
Thomas answered and sayde vnto him: my Lorde and my God.
Thomas answered, & sayde vnto him: My LORDE, and my God.
Then Thomas answered, & said vnto him, Thou art my Lord, and my God.
Thomas aunswered, and sayde vnto hym: My Lorde, and my God.
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
And Thomas answered and said to him, `My Lord and my God;'
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
And Thomas said in answer, My Lord and my God!
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
Thomas replied to him,“My Lord and my God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men Thomas, en av de tolv, han som ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sier derfor til ham: "Vi har sett Herren." Men han svarte dem: "Med mindre jeg får se ham i hendene hans, hvor naglemerket er, og stikke fingeren min i naglemerket og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro."
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og han sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
27Deretter sier han til Thomas: "Sett fingeren din hit, og se hender mine; og legg hånden din hit og stikk den inn i siden min: og vær ikke vantro, men troende!"
29Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, Thomas, har du trodd; salige er de som ikke har sett og likevel har trodd."
36Han svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?"
37Jesus sa til ham: "Det er han du ser, og han som snakker med deg."
38Da sa han: "Jeg tror, Herre!" Og han tilba ham.
20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene gledet seg da de så Herren.
27Hun sa til ham: «Ja, Herre. Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som kommer til verden.»
15Jesus sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tror at han er gartneren, sier til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham bort."
16Jesus sier til henne: "Maria!" Hun snur seg og sier til ham: "Rabbi!" som betyr Lærer.
17Jesus sier til henne: "Hold deg ikke til meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far, men gå til mine brødre og si til dem: Jeg går opp til min Far og deres Far, og til min Gud og deres Gud."
18Maria Magdalena kommer og kunngjør til disiplene at hun har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
5Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
16Da sa Tomas, som ble kalt Didymus, til de andre disiplene: «La oss gå sammen, så vi kan dø med ham.»
39Se på mine hender og mine føtter, at det er meg; rør ved meg og se; for ånd har ikke kjød og bein, som dere ser at jeg har.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
16Simon Peter svarte og sa: "Du er Kristus, Guds levende Sønn."
17Og Jesus svarte ham og sa: "Salig er du, Simon Barjona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Far min i himmelen."
31Jesus svarte dem: Nå tror dere?
28Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."
49Natanael svarte og sa til ham: "Rabbi, du er Guds Sønn; du er Israels konge."
13'Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier det med rette, for jeg er det.'
68Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har ord med evig liv."
69Og vi har trodd og kjent at du er Den Hellige, Guds Sønn."
33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
8Filippus sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
9Jesus svarte: Så lenge har jeg vært sammen med dere, og likevel kjenner du meg ikke, Filippus? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
9Mens de var på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: Gled dere! De nærmet seg ham, grep føttene hans og tilbad ham.
22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: «Jeg har allerede herliggjort det, og jeg vil igjen herliggjøre det.»
19Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, Gud.
51Jesus spurte ham: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Den blinde svarte: "Rabboni, la meg få synet tilbake."
18Jesus svarte: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er helt god, unntatt én: Gud."
30Jeg og Faderen er ett.
30For mine øyne har sett din frelse,
39Noen av skriftlærde svarte og sa: "Lærer, du talte bra."
13De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
29Og han spurte dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte og sa til ham: «Du er Kristus.»
17Da de så ham, tilbad de ham; men noen av dem tvilte.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, og kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere ha glede av å høre at jeg sa: Jeg går til Faderen, for min Far er større enn meg.
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg kan få synet tilbake.
42Og Jesus sa til ham: Se, din tro på meg har frelst deg.
22Judas (ikke Iskariot) sier til ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
33De sa til ham: Herre, vi ønsker at øynene våre må bli åpnet.
20Han sa til dem: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?" Peter svarte: "Guds Kristus."